elvesnelle

Stenglene er gressgrønne, mellom 40 og 100 centimeter høye og bladkransene har oftest 20 eller flere grønne, spisse tenner. Stengelen er hul og åpningen dekker mesteparten av diameteren. Elvesnelle er ofte ugreina, men kan også ha sidegreiner som er uregelmessig plassert oppover stengelen og som kan være av ulik lengde. Sporesamlingene sitter i akslignende strobili i toppen av stenglene.

Elvesnelle kan forveksles med skavgras og myrsnelle. Elvesnelle er lysere grønn og mye mindre stiv enn skavgras. I tillegg er skavgras alltid uten sidegreiner. Elvesnelles stengler er breiere enn myrsnelles og elvesnellestenglene har glatt overflate, mens myrsnelle har tydelige furer og ru overflate.

Elvesnelle danner ofte tette belter langs strendene av ferskvann og elver. I tillegg finnes arten på fuktig myr. Elvesnelle er vanlig over hele landet, men mindre vanlig på Sørlandet.

Elvesnelle ble tidligere slått og tørket til fôr. Mange steder utgjør arten tette, breie belter langs vann, tjern og elvekanter. Dette ble ofte utnyttet selv om vurderingene var ulike med hensyn på nytteverdien av dette fôret.

Det vanligste navnet på arten har vært storr, av og til med ulike prefikser som rundstorr, rørstorr eller elvastorr. Det har også vært brukt andre navn på arten som viser at man ikke alltid har skilt de ulike snelleartene fra hverandre: ulike varianter av skjefte og varianter av (kjerring-)rokk.

• sneller
• karsporeplanter

• Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)