større vannløp. Med elv menes vanligvis en ansamling av ferskvann som, i hvertfall under deler av året, er større enn en bekk og som renner gjennom et naturlig leie med bredder, og som munner ut i en innsjø, i havet eller i en annen elv. Vannansamlingen oppstår der nedbøren er større enn fordampningen og berggrunnen ikke for porøs. Overskuddet av vann på jordoverflaten vil da samle seg i bekker og elver. En hovedelv med tilløp (vassdrag) danner dreneringssystem for et område, elvens nedbørfelt.
På sin vei tar en elv med seg forvitrings- og annet løsmateriale og sliper sitt løp og danner på denne måten elvedaler. Elvene er en av de viktigste krefter i utformingen av jordoverflaten. I bratt løp dannes trange, rette daler, ofte med V-form, i slakt løp går gjerne elven i slyngninger, meandrer. Ofte dannes brede elvesletter fordi elven graver sterkest i yttersvingene der farten er størst. Der elvene når stillestående vann eller flatt land og der de løper ut i ørken, mister de sin transportkraft, og det medførte løsmateriale legges opp i deltaer og elvevifter.
Elvas evne til å erodere og transportere materiale henger nøye sammen med vannhastigheten. Jo høyere hastighet, jo grovere materiale kan elva frakte. Materialtransporten foregår på tre ulike måter. Stein, grus og grov sand fraktes som bunntransport ved at fragmentene ruller, sklir eller hopper langs elvebunnen. Fin sand, silt og leire fraktes i suspensjon, dvs. svevende i vannmassene. Fraksjonsstørrelser < 0,2 mm (silt) transporteres utelukkende i suspensjon. I tillegg foregår alltid noe materialtransport ved at ioner frigitt ved forvitring fraktes oppløst i elvevannet.
I elvenes øvre løp, der fallet og vannhastigheten er størst, dominerer erosjon og transport av relativt grovt materiale. Etter hvert som fallet og hastigheten avtar nedover i løpet, vil elva avsette materialet slik at de største fraksjonene bunnfelles først og deretter stadig finere fraksjoner med avtakende vannhastighet. Leire og fin silt bunnfelles først i stillestående vann. På denne måten vil en elv alltid sortere sitt materiale; samtidig vil de enkelte fragmenter bli slipt og rundet i formen.
Noen av Jordens og Norges lengste elver er oppstilt i en egen tabell. Tallene for enkelte av lengdene oppgis svært forskjellig i ulike kilder. Målemetodene er usikre, og lengden er avhengig av hvilken kildeelv man regner med. Også angivelser av nedbørfeltenes størrelse blir høyst usikre.
Ordet
Ordet elv er samme ord som det tyske elvenavn Elben (i lat. form Albis, i norrønt kalt Saxelfr). Herav det gamle Alfheimar om landet mellom Glomma (Raumelfr) og Götaälv (Gautelfr); likeså Elverum, norrønt Alfarheimr, 'egentlig egnen ved elven', dvs. Glomma. Det er her snakk om en dominerende elv, særlig gjelder det elvens utløp, slik som ved Elben og Götaälv; den siste ble i middelalderen rett og slett kalt Elfr.
Regulering
Se elveregulering.
Norges lengste elver
Lengden er målt langs elven/vassdraget mellom munningen og det punkt i nedbørfeltet som ligger lengst borte fra munningen. For vassdrag med munning utenfor landet gis tall for hele vassdraget ovenfor det punkt der det forlater norsk område «for godt».
| Lengde (km) | Nedbørfelt (km2) | |
| Glommavassdraget1, 2 | 619 | 41 857 |
| Deatnu (Tana)1, 3 | 361 | 16 350 |
| Pasvikelva1 | 360 | 18 510 |
| Gudbrandsdalslågen/Vorma4, 5 | 358 | 17 548 |
| Numedalslågen | 356 | 5 554 |
| Drammensvassdraget6 | 308 | 17 113 |
| Skiensvassdraget7 | 273 | 10 811 |
| Hallingdalsvassdraget/Snarumselva | 258 | 5 253 |
| Otra | 245 | 3 750 |
| Alta1 | 240 | 7 389 |
| Namsen | 229 | 6 272 |
| Arendalsvassdraget/Nidelva | 221 | 4 015 |
| Trysilelva1, 8 | 213 | 5 027 |
| Orkla | 182 | 3 052 |
| Kárášjohka1 | 170 | 5 060 |
| Nidelvvassdraget1 | 163 | 3 125 |
| Vefsna1 | 161 | 3 670 |
| Rena | 152 | 4 182 |
Kilde: NVE, 2004
1 Vassdrag med deler av nedbørfeltet på svensk, finsk eller russisk side av grensen
2 Medregnet Gudbrandsdalslågen og Rena
3 Medregnet Kárášjohka
4 Gudbrandsdalslågen er del av Glommavassdraget
5 Medregnet Otta
6 Medregnet Hallingdals- og Begnavassdraget
7 Medregnet Tinnvassdraget
8 Inngår i Skandinavias største vassdrag, Klarälvenvassdraget.
Verdens lengste elver
| Verdensdel | Lengde i km | Nedbørfelt km² | Middelvannføring m³/sek | |
| Río Amazonas–Río Apurímac | Sør-Amerika | 7025 | 6 000 000 | 100 000-120 000 |
| Nilen | Afrika | 6671 | 2 900 000 | 3 120 |
| Chang Jiang (Yangtze) | Asia | 6300 | 1 959 000 | 34 000 |
| Mississippi–Missouri | Nord-Amerika | 5971 | 3 221 000 | 17 000 |
| Huang He | Asia | 5464 | 752 000 | 3 285 |
| Ob–Irtysj | Asia | 5410 | 2 975 000 | 15 600 |
| Jenisej–Selenga | Asia | 5200 | 2 000 000 | 17 000 |
| Kongo (Zaïre) | Afrika | 4670 | 3 400 000 | 41 000 |
| Amur–Argun (Heilong Jiang) | Asia | 4510 | 1 900 000 | 12 400 |
| Mekong (Me Nam Kong) | Asia | 4500 | 795 000 | 11 000 |
| Lena | Asia | 4400 | 2 500 000 | 16 300 |
| Mackenzie–Slave River | Nord-Amerika | 4250 | 1 805 200 | 11 300 |
| Niger | Afrika | 4160 | 2 100 000 | 11 750 |
| La Plata–Paraná | Sør-Amerika | 3700 | 2 340 000 | 27 500 |
| Volga | Europa | 3685 | 1 380 000 | 8 000 |
| Murray–Darling | Oseania | 3490 | 1 059 000 | 400 |
| Rio Madeira–Mamoré | Sør-Amerika | 3350 | 1 200 000 | 15 000 |
| Juruá | Sør-Amerika | 3283 | -¹ | - |
| Purus | Sør-Amerika | 3200 | -¹ | - |
| Yukon River | Nord-Amerika | 3185 | 55 000 | - |
| Indus | Asia | 3180 | 1 100 000 | - |
| Saint Lawrence River | Nord-Amerika | 3058 | 839 200 | 10 200 |
| Syr-Darja – Naryn | Asia | 3012 | 462 000 | - |
| Rio Grande del Norte | Sør-Amerika | 3000 | 445 000 | - |
| Brahmaputra | Asia | 2900 | 670 000 | - |
| Donau | Europa | 2850 | 816 000 | 7 000 |
| Zambezi | Afrika | 2660 | 1 330 000 | 7 000 |
| Nelson River–Saskatchewan | Nord-Amerika | 2575 | 892 000 | - |
| Ural | Europa/Asia | 2534 | 220 000 | - |
| Donau | Europa | 2850 | 816 000 | 7 000 |
| Ganges | Asia | 2510 | 1 125 000 | - |
| Colorado River | Nord-Amerika | 2320 | 637 000 | - |
| Dnepr | Europa | 2201 | 504 000 | - |
| Rhinen | Europa | 1230 | 252 000 | 2 450 |
1Del av Amazonas' nedbørfelt