elementærtanker

kalte antropologen Adolf Bastian de alminnelige menneskelige ideer som han mente finnes hos alle folk på grunn av menneskehetens psykiske enhet. Etter hans teori forklares de store likhetene i forskjellige folkegruppers tenkning, symbolisme og diktning som utslag av felles allmennmenneskelige ideer, snarere enn at de alltid skulle være resultat av kulturlån. Bastians teorier har hatt stor betydning i antropologisk og kulturhistorisk forskning, idet man ble forsiktigere med å forklare likhetene i forskjellige kulturer ut fra vandringer og kulturspredning. Jfr. diffusjonisme. Ideen om elementærtanker er igjen gjort aktuell i moderne antropologi, særlig av C. Lévi-Strauss.