elektroslaggsveising

Elektroslaggsveising, mekanisert smeltesveisemetode for sammenføyning av tykke seksjoner i vertikal stilling, der varmekilden er elektrisk motstandsvarme utviklet i et tykt slagglag som dekker smeltebadet.

I alle elektriske buesveisemetoder er sveisehastigheten og dermed produktiviteten på det nærmeste proporsjonal med strømstyrken, som imidlertid må holdes innenfor visse grenser, bl.a. for å hindre at slaggen løper forbi smeltebadet og frembringer sveisefeil. I elektroslaggsveising (og elektrogassveising) sveiser man i vertikalstilling. Slaggen kan ikke løpe oppover, og man bygger forbindelsen opp med høy strømstyrke i ett eneste lag.

De to rettavskårne platene oppstilles i en avstand (fuge) på ca. 25 mm, og tilsettmaterialet (elektroden) fremføres som tråd gjennom fugen og ned i et tykt slagglag som dekker smeltebadet. I varm tilstand er slaggen elektrisk ledende, og motstandsvarmen smelter såvel tilsett som fugekanter. To vannkjølte kobbersko, en på hver side av forbindelsen, holder smeltebadet på plass og forskyves oppover i takt med smeltebadet.

Metoden har et stort potensial med henblikk på produktivitet, medregnet sveising av lav- og høylegert stål og titan, men det er svakheter ved de store smeltebadene som bidrar til grovkornede og sprø forbindelser, videre risiko for sveisefeil hvis størrelse og sammensetning av slaggbadet ikke blir nøye overvåket. I USA er metoden tilpasset sveising av søyler og stivere for stålbroer i en spesiell innretning (Narrow Gap Improved Electroslag Welding). Andre anvendelser i dag er sveising av tykkveggede trykkbeholdere, høyovner, øser og annet utstyr i stålindustrien, vannturbiner og vertikale plateforbindelser på skip.