elektrokjemi

Uttale
elˈektrokjemi

den del av kjemien som beskjeftiger seg med sammenhengen mellom elektriske fenomener og kjemiske forandringer. Omfatter dels lovene for elektrolyse og medfølgende reaksjoner, dels læren om elektroniske celler (galvaniske elementer) og innflytelsen av den kjemiske tilstand på deres elektromotoriske spenning (cellespenning), altså den reversible overgang mellom elektrisk og kjemisk energi. Elektrokjemien spiller stor rolle f.eks. for forståelsen av korrosjonsprosesser, og i elektrokjemisk industri.