elektrisk ladning i bevegelse. Strømmen oppstår når det er en elektrisk potensialforskjell (spenning) mellom forskjellige punkter i en leder.
Omkring en strømførende leder dannes et magnetfelt med feltlinjer som er lukkede kurver og omslutter lederen. Strømmen utvikler varme i lederen, og hvis en del av denne er en elektrolytt, oppstår det kjemiske virkninger ved elektrolyse.
Strømretningen er definert som bevegelsesretningen for positive ladninger.
Strømmens størrelse kan defineres enten elektrostatisk, ved den elektrisitetsmengde som passerer et tverrsnitt av lederen per sekund eller elektromagnetisk,ved kraftvirkninger som skyldes strømmens magnetfelt.
Strømmen måles med amperemeter eller galvanometer. Som internasjonalt vedtatt enhet for elektrisk strøm brukes nå 1 ampere (absolutt ampere), som er definert elektromagnetisk ved hjelp av kraften mellom to strømførende ledere (se ampere). Inntil 1947 brukte man en elektrostatisk definisjon av ampere (internasjonal ampere).
Elektrisk strøm i forskjellige materialer
I metaller består strømmen av frie elektroner som beveger seg når de utsettes for virkningen av et elektrisk felt i lederen. Det er den negative ladningen som beveger seg, mens den positive er bundet til atomene i metallets krystallgitter. Bevegelsen foregår altså motsatt av den definerte strømretningen.
I elektrolytter skyldes strømmen positive ioner som beveger seg i strømretningen og negative mot strømretningen.
I gasser kan strømmen dels skyldes elektronbevegelse, dels ionebevegelse. Som regel vil det her være elektronbevegelsen som dominerer fordi de lette elektronene beveger seg mye raskere enn ionene.
Elektrisk strøm kan også skyldes bevegelse av elektrisk ladede legemer, f.eks. små partikler i en væske- eller gasstrøm, og kalles da konveksjonsstrøm.