Elektrisk oppvarming i bolig, øking av temperatur i bolig ved utnyttelse av elektrisk energi. Dette omfatter mange ulike systemer, blant annet elektrisk varmeovn, varmekabler, strålevaremeanlegg, elektrokjeler og varmepumper.
elektrisk oppvarming i bolig
Elektrisk varmeovn
Elektrisk varmeovner inkluderer blant annet panelovner eller varmelister, fortrinnsvis plassert under vinduene med påbygd reguleringsbryter eller termostat. Disse er rimelig i anskaffelse.
Termostaten bør være utstyrt med natt- og helgesenkning av temperaturen, da dette gir en betydelig energibesparelse. Det er også mulig med trådløst styring fra en varmestyringsenhet plassert sentralt i huset.
Ulempen med varmeovner er at de begrenser møblering og for eksempel lengde på gardiner. Tildekking kan føre til brann.
- Les mer om elektrisk oppvarming
Varmekabler
Varmekabler brukes oftest i rom på bakkeplan, men kan benyttes overalt. Dette er svært vanlig på bad, i hall, kjellerstue osv.
Møbler med tett sokkel må ikke plasseres i områder med varmekabel, da dette kan føre til overoppheting og brann.
- Les mer om varmekabel
Strålevarmeanlegg
Strålevarmeanlegg er en fellesbetegnelse på ulike typer varmefolier, som er beregnet på innbygning i tak, vegger eller gulv. Det beste er å ha cirka 2/3 av varmebehovet i tak, og 1/3 i gulv. Varmestrålingen gir oppvarming på de gjenstander strålene treffer, også mennesker. Det føles varmere enn temperaturen tilsier, og vi kan holde lavere temperatur i rommet enn ved annen type oppvarming, og likevel ha samme følelse av varmekomfort. Dette gir mindre energiforbruk.
Reflektorovner for bad, terrasser og lignende er også former for strålevarme.
Varmluftanlegg
Varmluftsanlegg er et anlegg der luft blir varmet opp på tilsvarende måte som i en vifteovn. Den varme luften blir ført rundt i boligen via et system av kanaler og rør.
Dette kan føre til støy i rør og kanaler, og støv og andre urenheter kan føres rundt i boligen. Løse vifteovner brukes fortrinnsvis til hurtig oppvarming og som supplement til andre varmekilder.
Elektrokjeler
Hettvannsberedere produsert av Thermia tidlig i 1960-årene.
Elektrokjeler er normalt knyttet til et sentralfyringsanlegg, og brukes stort sett i boligblokker og andre større boligenheter. Vann varmes opp i en varmtvannstank, og føres rundt i huset via rør til radiatorer, på samme måte som ved fjernvarme. Elektrokjeler benyttes også i eneboliger, og da vanligvis med rør i gulv som varmeavgiver, gjerne i kombinasjon med varmepumpe hvor varmekilden er sjø- eller jordvarme. Slike anlegg har relativt høy investeringskostnad.
Varmepumper
En rimeligere form for tilleggsvarme som er blitt svært populært de siste årene, er varmepumpe som benytter uteluften som varmekilde; såkalt luft-til-luft-varmepumpe. Disse brukes gjerne i kombinasjon med andre varmekilder. Selv om uteluften vinters tid har mange minusgrader vil varmepumpen, som har et beskjedent eget strømforbruk, gi et betydelig bidrag til husets oppvarming.
Regulering og forskrifter
For nye boliger kan plan- og bygningsloven (med forskrifter) ha bestemmelser om hvilke oppvarmingssystemer som kan benyttes. Dette kan variere fra sted til sted. Det vil alltid være klokt å undersøke dette før arbeidet settes i gang.
Krav om jordfeilbryter
Varmekabler, -folier og -matter skal alltid ha forankoplet jordfeilbryter med utløsestrøm på maksimalt 30 mA. Dette kravet gjelder for varmesystemer i så vel brennbare som ikke brennbare gulv, tak og vegger og ved alle strømforsyningssystemer (nettsystem).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.