Den umiddelbare forgjengeren til det elektriske orgelet var harmoniumet eller pumpeorgelet, et instrument som var vanlig i hjem og små kirker på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det produserer lyd ved at to pedaler knyttet til en belg sender luft inn i et rørsystem som skaper lyd. Klangen fra pumpeorgelet ble velkjent for mange i Norge etter at bandet Kaizers Orchestra tok det i bruk for å skape sitt særegne lydbilde tidlig på 2000-tallet.
På 1930-tallet utviklet flere produsenter elektroniske orgler designet for å etterligne funksjonen og lyden av pipeorgler. På den tiden trodde noen produsenter at det beste ville være å etterligne pipeorgelet i utviklingen av et elektronisk orgel. Forskjellige typer elektroniske orgler har blitt introdusert på markedet opp gjennom årene, med noen som har etablert solide omdømmer i sine respektive markeder.
Videre fortsatte utviklingen av lignende instrumenter som ble kalt tonehjul-orgler («tonewheel organs»). Blant disse var Hammond-orgelet (1934), som raskt ble en suksess og etter hvert erstattet pumpeorgelet nesten fullstendig. Tonehjul-orgler brukte roterende magnetiske hjul kalt tonehjul for å generere elektriske signaler av forskjellige frekvenser som ble matet gjennom en forsterker til en høyttaler. Hammond-orgelet ble vidt adoptert i populære sjangre som jazz, gospel, popmusikk og rockemusikk, og det er fortsatt et ettertraktet instrument blant profesjonelle organister.
I perioden fra 1940-tallet til omtrent 1970-tallet var mer beskjedne, selvstendige elektroniske hjemmeorgler fra forskjellige produsenter populære i privathjem. Disse instrumentene var sterkt påvirket av kinoorgelets lyder og spillestil.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.