ekte frosker, Ranidae, familie i ordenen haleløse padder (Anura). Utbredt over hele verden, unntatt det sørlige Sør-Amerika, Australia og New Zealand, samt store ørkener og polare områder. Viktigste slekt er Rana,med over 250 arter, som varierer i kroppslengde fra 2–3 til ca. 30 cm. Alle ekte frosker har kraftige bakben (springben) med svømmehud, korte forben, glatt, slimet hud med enkelte vorter (kjertler) på ryggsiden, små tenner bare i overkjeven, og baktil todelt tunge, festet forrest i munnen.
Lever hovedsakelig av insekter, ormer, snegler m.m. På forbenets innerste finger har hannen en stor knute, som i paringstiden er sterkt forhornet; denne bidrar til et bedre grep om hunnen under paringen. Eggene legges i vann i store geléaktige klumper.
Systematikk
Det finnes nærmere 700 arter av ekte frosker, fordelt på bortimot 50 slekter. I Europa bare én slekt, Rana, med tre representanter i Norge:
Vanlig frosk, R. temporaria (kalles også buttsnutefrosk), har den videste utbredelse av alle amfibier i Norge; finnes over nesten hele landet. Den er ca. 5–10 cm lang. Som regel er ryggen brun eller grønnaktig marmorert (sjelden rødlig, svart eller grå) og buken gulhvit. Hannen har to innvendige kvekkeposer. Holder seg i eng, myr og skog. Yngler meget tidlig om våren på grunt vann i de fleste typer av stillestående eller sakterennende ferskvann. Legger opptil 2000–4000 egg, som først går til bunns, men senere svulmer opp og stiger til overflaten. Rumpetrollene klekkes etter ca. 1 uke, men først etter et par måneder krabber småfroskene på land. Froskene overvintrer på bunnen av dammer eller graver seg ned under mose, blad o.l. Finnes over hele Nord- og Mellom-Europa og Asia, i Norge nesten til Nordkapp og opp til over 1000 m o.h.
Spissnutefrosk, R. arvalis,finnes i Norge bare på en del steder i Østfold, Akershus, Vestfold og sør til Mandal, bl.a. i Arekilen på Hvaler og i Østensjøvannet ved Oslo. Kroppen blir bare 6–7 cm lang, oversiden grågul til brunsvart med pletter, undersiden hvit. Den er svært lik vanlig frosk, men har en stor, hard knute på innsiden av bakfoten. Eggene legges på bunnen av dammer o.l. Spissnutefrosk er utbredt fra Øst-Europa til Rhinen og nord til Norge.
Damfrosk, R. lessonae, er nylig påvist i Aust-Agder.
Ellers er det kjent en rekke andre froskearter både i Europa, Asia, Afrika og Amerika. Hybridfrosk, eller spiselig frosk, R. esculenta,er utbredt over hele Mellom-Europa. Springfrosk, R. dalmatina,har vid utbredelse over Europa og Asia. Goliatfrosk, R. goliath,som blir ca. 30 cm lang, er kjent fra Afrika. En nesten like stor art er oksefrosk, R. catesbeiana,kjent fra Nord-Amerika.
