Ekstrovert er i dagligtalen en beskrivelse av mennesker som blir oppfattet som sosiale, pratsomme, kontaktsøkende og utadvendte. Det er vanlig å forstå ekstroverte mennesker som en motsetning til introverte. I moderne personlighetspsykologi regnes dette begrepet for å være utdatert fordi det er et uttrykk for en enten-eller-tilnærming til personlighet.
ekstrovert
Teoretisk bakgrunn
Dette begrepet, og teorien rundt det, bygger på personlighetstype-tilnærmingen til personlighet. Begrepet 'ekstrovert' er et beskrivende uttrykk av mennesker med utadvendt livsenergi, og har sitt utspring i den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jungs typelære om mennesker. Det anbefales ikke å bruke begrepet i moderne personlighetspsykologi, hvor fokuset er på dimensjonale personlighetstrekk.
Personlighetstrekk versus personlighetstyper
De fleste mennesker er verken utelukket ekstroverte eller introverte som typer, men har grader av personlighetstrekket ekstroversjon, på kontinuumet mellom de to ytterpunktene «introvert» og «ekstrovert». I moderne forskning, basert på trekktilnærmingen fremfor typetilnærmingen, utført av blant andre Hans Jürgen Eysenck, Robert R. McCrae og Paul Costa jr., har dimensjonen ekstrovert–introvert vist seg å være blant de mest sentrale og grunnleggende for beskrivelse av mellommenneskelige forskjeller i personlighet.
Fordi personlighetstrekk ikke er enten-eller-fenomen men grader av tilbøyeligheter, kommer «ekstroverte» i mange forskjellige varianter og grader, og bruk av dette begrepet overforenkler derfor all beskrivelse av personen. Personligheten beskrives best av trekk og ikke av typer. Det anbefales derfor å gå bort fra å bruke begrepet «ekstrovert», og heller snakke om grad av introversjon-ekstroversjon.
Personlighetstester
I motsetning til typetilnærmingen forstår moderne personlighetspsykologi personligheten som et samspill mellom flere personlighetstrekk. Dette har konsekvenser for forskjellige personlighetstester. De mest vitenskapelige testene som NEO-PI har en dimensjonal trekktilnærming, mens utbredte typetester har en enten-eller-tilnærming. Det anbefales ikke å benytte slike enten-eller-typetester.
Femfaktormodellen
I femfaktormodellen regnes ekstroversjon som en av fem faktorer; åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme. Testen NEO-PI gir også 6 fasetter, underfaktorer til hovedtrekket ekstroversjon: Fasettene er varme, sosiabilitet, selvmarkering, aktivitet, spenningssøking og positive følelser.
Er man høy på ekstroversjon trenger man derfor ikke skåre like høyt på alle fasettene, slik at også en høy skåre på ekstroversjon gir forskjellige totale personlighetsuttrykk, der alle ikke dekkes av begrepet utadvendt. Det er mulig å være forholdsvis lav på fasetten sosiabilitet (det å være sosial og foretrekke selskap, som nok dekker det meste av det vi i dagligtalen omtaler som utadvendt), som altså mange ville opplevd som det motsatte av ekstrovert, og samtidig skåre høyt på andre ekstroversjonsfasetter som selvmarkering, spenningssøking og aktivitet, og således skåre høyt på ekstroversjon totalt. Men denne personligheten ville være mer sosialt dominerende og ikke nødvendigvis en sosialt vennlig person, og mange ville kanskje ikke sagt at vedkommende primært var utadvendt, men kanskje mer brautende. Likevel ville vedkommende skåre høyt på ekstroversjon.
- Les mer om femfaktormodellen.
NEO-PI
Noen personlighetstester måler personlighetstrekk, som NEO-PI. Og slike trekk er normalfordelte, altså der de fleste er midt i fordelingen av skårene. Andre tester forsøker å måle personlighetstyper, og ønsker at de fleste skal være i ytterpunktene av fordelingen. Men personligheten er normalfordelt i virkeligheten, noe som gjør at typetester ikke er gode og overforenkler virkeligheten.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.