en som regel religiøst preget bevissthetsendring. Oppmerksomheten er trukket tilbake fra utenverdenen, ofte i en slik grad at den «henrykte» er fullstendig ubevegelig og uvitende om hva som foregår omkring og til og med uten bevissthet om eget jeg, tid og rom. Ekstase er imidlertid ikke bare en bevissthetsinnsnevring, den oppleves samtidig som en bevissthetsutvidelse hvor vedkommende kan ha en ubeskrivelig følelse av å være ett med guddommen eller verdensaltet. Denne høyeste form for ekstase kalles unio mystica (mystisk forening).
Andre ekstatiske tilstander kan være ledsaget av hallusinasjoner fra forskjellige sanseområder, ofte av stor skjønnhet og intensitet, slik at de fortoner seg som syner og åpenbaringer. Ekstatiske tilstander kan forekomme ved epilepsi, eller frembringes ved ulike former for selvsuggesjon, askese, dans, musikk og narkotiske midler, men har også til alle tider inngått som ledd i den religiøse opplevelsen.