psykologisk retning som tar sitt utgangspunkt i eksistensfilosofien. Den er delvis oppstått som en reaksjon mot positivistiske, naturvitenskapelig orienterte psykologiske retninger. Eksistenspsykologien tar utgangspunkt i individets eksistensielle situasjon, dvs. enkeltmenneskets opplevelsesforhold til sin omverden, sine medmennesker, sin fortid og fremtid og seg selv. Samtidig legges større vekt på begreper som autentisitet (ekthet), ansvar, frihet, valg og mening.
Særlig innenfor klinisk psykologi har eksistenspsykologiske betraktningsmåter av mange blitt sett på som et gunstig korrektiv til de mer tradisjonelle former for psykoterapi (se eksistensanalyse). Eksistenspsykologien prøver her å unngå det klassiske lege/pasient-forholdet, som har sitt forbilde i medisinen, så vel som synet på tilpasningsforstyrrelser som mentale «sykdommer» hos en organisme. Fremtredende representanter for eksistenspsykologien er belgieren E. Minkowski, sveitserne L. Binswanger og M. Boss, østerrikeren V. Frankl og amerikaneren I. Yalom.