i lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 definert som sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av en av flere boliger eller andre bruksenheter i eiendommen.
Denne ordning er særlig praktisk i store boligkomplekser, og da slik at brukeren av den enkelte leilighet har eksklusiv bruksrett til sin leilighet og er sameier for en viss brøk i hele eiendommen. Brukerens rettigheter fremstår som et eget eiendomsobjekt (en eierseksjon, ofte kalt eierleilighet eller selveierleilighet), som kan selges og pantsettes på samme vis som f.eks. en villaeiendom. Dette forenkles i betydelig utstrekning ved at hver eierseksjon får eget blad i grunnboken.
Skal en eiendom kunne seksjoneres, fremsettes begjæring om dette overfor kommunen, som kontrollerer at en rekke lovsatte vilkår er til stede, bl.a. at hver enhet har en hensiktsmessig avgrensning og tilfredsstiller visse kvalitetskrav (egen inngang, eget kjøkken samt eget WC og bad innenfor enheten). Loven har en rekke regler om forholdet seksjonseierne imellom og om hvorledes fellesanliggender skal avgjøres.
Tidligere (fra 1976) var det forbud mot å seksjonere bestående bygninger. Forbudet falt bort ved lov av 1983, men slik at når eieren seksjonerer en leiegård, har leieboerne en rett til å få kjøpt den seksjon som hans leilighet utgjør. Ordningen med eierseksjoner benyttes også for kontor-, butikklokaler m.m. Pr. 1.1.2010 var det registrert 368 618 eierseksjoner i Norge.