egretthegre

Egretthegrene får allerede som unger i reiret sin helhvite fjærdrakt, og er en langstrakt, høyreist fugl omtrent på størrelse med vår norske gråhegre. De fleste fuglene har svarte ben og gult nebb, og oppreist er fuglen litt over en meter høy og veier 0,7-1,7 kilogram. Hos voksne hekkefugler er nebbet gult med et mørkere parti langs oversiden av overnebbet, og med et irrgrønt parti mellom nebbet og øyet. Dette partiet er gjerne gulaktig utenfor hekkeperioden,samt på ungfugler. I hekkeperioden utvikler hegrene forlengede ryggfjær, egretter eller aigretter, som i tidligere tider var populære som hattepryd. På grunn av dette var arten svært forfulgt frem til fredning i mange land omkring 1910, og sporadisk ble egretthegrer forfulgt i lang tid etter dette.

Egretthegrer lever primært av fisk, amfibier og krepsdyr de fanger under vading på grunt vann. Fuglene tar også en del reptiler, insekter og mindre pattedyr, og det meste av næringssøket foregår altså ute i vannet der de spaserer rundt på grunt vann. I enkelte områder fanger også egretthegrer en del smågnagere, som regel i kulturlandskap.

Egretthegrer hekker i kolonier, gjerne sammen med andre hegrer og skarver. I landene rundt oss har fuglene som regel slått seg ned i våtmarker, og gjerne langt ute i sivområder og andre vanskelig tilgjengelige områder.

Egretthegren er en såkalt kosmopolitisk art, som hekker i alle verdensdeler unntatt Antarktis. På grunn av forfølgelse, mest aktivt på 1800 tallet, var arten i sterk tilbakegang over store områder, men har etter fredning ekspandert kraftig. Mest markant er denne ekspansjonen i Vest-Europa og i Nord-Amerika. I USA ble arten totalfredet gjennom Migratory Bird Treaty Act i 1913, etter å ha vært utryddet i en rekke stater. Nå hekker arten i de fleste statene, og også i Canada.

I Europa har ekspansjonen vært spesielt markant etter tusenårskiftet, og mellom 1980 og 2012 ble arten påvist hekkende for første gang i 13 Europeiske land (Keller mfl 2020). Også som overvintringsområde har Vest-Europa vist seg å være mer og mere attraktivt i denne tidsperioden, og både ringmerking og loggerstudier har vist at fugler fra østlige hekkepopulasjoner overvintrer helt vest til de Britiske øyene.

I Norge ble egretthegre første gang observert sikkert i 1970. Nå til dags observeres egretthegrer gjennom hele året, men det er flest funn fra perioden for vårtrekket, fra starten av april og til og med juni. I løpet av 2020 ble det observert anslagsvis 87 ulike egretthegrer i Norge. Den største flokken som er registrert på en gang var 14 individer som var i Snekkervika i Nordre Øyeren naturreservat 5 september 2021.

• hegrer
• gråhegre
• silkehegre
• kuhegre
• skarver

• BirdLife International: Globalt utbredelseskart
• Artsobservasjoner: Norske observasjoner
• BirdID: Faktaside om egretthegre

• McCrimmon Jr., D. A., J. C. Ogden, G. T. Bancroft, A. Martínez-Vilalta, A. Motis, G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman (2020). Great Egret (Ardea alba), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.greegr.01
• Keller V, Herrando S, Voříšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvaňová A, Kalyakin MV, Bauer H-G & Foppen RPB (eds). 2020. European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona. 967 pages. ISBN 978-84-16728-38-1.