Egg. Eksempler på ulike former: a) egg (oocyt) fra sjøpinnsvin, b og e) eggceller fra to sneglearter, c) egg fra bendelorm, d) eggcelle fra benfisk, f) egg med hornskall fra rokke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Egg. Eksempler på mengden av plommesubstans i forskjellige egg. A) Froske-egg; det omsluttende geléhylster mangler. Viser polarisert fordeling av plommemasse (telolecital). B) Insektegg, med plommesubstans samlet sentralt (centrolecital). C) Menneskets eggcelle (oocyt) har sparsomt med plommesubstans (miolecital).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Egg. Egg fra fugl, skjematisert snitt. Eggehviten består av proteiner, mest albuminer, oppløst i vann. Eggcellen er opphengt i eggehviten ved hjelp av to eggsnorer (chalazae) som består av fibrøs albumin. På grunn av tyngdepunktforholdene, med den sentrale hvite plomme i dråpeform (latebra), vil kimskiven komme til å vende opp når egget roteres.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Egg er den hunnlige kjønnscellen hos dyr med kjønnet formering, også kalt eggcellen. Egg kan også betegne det befruktede egget, eventuelt også med hinner og skall.

Faktaboks

Etymologi
latin ovum, ovulum

Hunnen hos alle dyr med kjønnet formering har egg, i form av eggceller som kan befruktes av sperm, og som så utvikler seg videre til et nytt individ. Befruktningen kan foregå inne i hunnen (indre befruktning) eller utenfor kroppen (ytre befruktning), se befruktning hos dyr.

Mange dyr, for eksempel blant sjødyr, insekter, amfibier, og krypdyr (inkludert fugler), legger egg som ungene klekkes fra, heller enn å fødes.

Egg kan også utvikles uten befruktning (partenogenese). Dette forekommer i livssyklusen hos noen arter (bladlus, bier), og det kan fremkalles kunstig (frosk).

Egget er den hunnlige gameten, som etter befruktning fra sperm danner en zygote.

Utvikling

Vanligvis betegner egg den modne og ubefruktede, hunnlige kjønnscellen hos dyr med kjønnet formering.

Hos dyrene utvikles egget vanligvis i en eggstokk, hvorfra det avgis for deretter eventuelt å befruktes, det vil si å oppta i seg og smelte sammen med en korresponderende hannlig kjønnscelle, sædcellen.

Det befruktede egget, zygoten, utgjør begynnelsen til nye individer. Første trinn i fosterutviklingen er celledelinger som også kalles eggkløyving eller eggfuring.

Vanlig antall egg per år hos noen eggleggende virveldyr

Art Antall egg per år
Torsk ca. 1 mill.
Frosk ca. 1000
Havskilpadde ca. 100
Tamhøns ca. 200
Spurv 20–24
Kongeørn 2
Keiserpingvin 1
Nebbdyr 1

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg