egennavn – språkvitenskap

Etymologi
lat. nomen proprium

En underklasse av substantivene, som i mange språk har visse morfologiske særtrekk i forhold til tallkategorien og til artiklene; skrives med stor forbokstav. De betegner et individ, et bestemt eksemplar, enten det er menneskelige vesener, husdyr, steder eller institusjoner, f.eks. Kari, Dagros, Moss, Heimskringla. Overganger mellom egennavn og fellesnavn er hyppige, f.eks.Stortinget, et ord som er blitt navn på en spesiell institusjon; egennavnet Quisling er blitt et fellesnavn med betydningen person som går fiendens ærend i et okkupert land.