efeber

Uttale
efˈeber
Etymologi
av gr., sing. efebos

i antikkens Hellas unggutter (15–20 år), som juridisk term aldersgruppen 18–20 år, som hadde spesielle plikter og rettigheter. Efebene i Athen (fra ca. 400 f.Kr.) hadde avlagt borgered, men fikk ikke full borgerrett. De gjorde to års militærtjeneste, og deres moralske oppførsel ble overvåket. På 200-tallet f.Kr. var efebene unge menn av velstående familier i den greske verden, og efebtiden var en ettårig, allsidig utdannelsestid.