edil

Uttale
edˈil
Etymologi
av lat. aedilis

romersk embetstittel. I det gamle Roma hadde to ediler, valgt av plebs, tilsyn med plebs' tempel (aedes Cereris) og kultus. 366 f.Kr. ble det dessuten innsatt to såkalte kuruliske ediler (aediles curules), valgt blant patrisierne, og fra da av var edilene årlig valgte embetsmenn for hele befolkningen. Edilen var høyere på rangstigen enn kvestor, lavere enn pretor. Edilene hadde oppsikt med byens gater og ferdsel, tilførsel av vann og levnetsmidler, mål og vekt, og med feiringen av offentlige leker. Det var vanlig å skyte til av private midler for å få lekene så flotte som mulig, og derved øke sjansene ved senere valg til høye embeter. De hadde dommermyndighet i mindre saker. Fra Caesars og Augustus' tid gikk deres viktigste funksjoner over til andre embetsmenn.