edelstener

Edelstener. 1–8 viser stener slik de forekommer i naturen (bortsett fra nr. 7): 1) Ametyst (Norge). 2) Lapis lazuli (Chile). 3) Tigerøye (Sør-Afrika). 4) Granat, såkalt almandin (Norge). 5) Amazonitt (Norge). 6) Thulitt (Norge). 7) Halv agatknoll med synlig infiltrasjonsåpning og slipt overflate (Sør-Amerika). 8) Beryll (Madagaskar). Stenene tilhører Naturhistorisk museum.

© KF-bok - begrenset

9–20 viser slipte edelstener, korall og perle, til dels montert i smykker: 9) Citriner i gullbrosje. 10) Onyks. 11) Ametyst (Kina). 12) Lapis lazuli (Egypt). 13) Rosa korall i gullsmykke (Italia). 14) Jadeitt (Myanmar). 15) Karneol. 16) Krysopras. 17) Ferskvannsperle (Norge). 18) Jaspis, såkalt heliotrop (Kina). 19) Turkis (Kina). 20) Granat, såkalt pyrop (Tsjekkia).

© KF-bok - begrenset

Edelstener, mineraler som anvendes til smykker og andre prydgjenstander på grunn av vakkert utseende, varighet og sjeldenhet. Perler, elfenben, koraller og rav er av organisk opprinnelse og derfor ikke edelstener i egentlig forstand. Varigheten avhenger av mineralets hardhet og seighet, slik at den slipte stenen kan ta politur og motstå slitasje på kanter og hjørner.

Fysiske egenskaper

Hardhet. I alminnelighet er de mest verdifulle edelstener også de hardeste. De kan ordnes etter hardhetsskalaen: diamant 10, korund (rubin, safir) 9, krysoberyll 8½, spinell og topas 8, beryll, turmalin og zirkon 7½, kvarts og granat 7. Mineraler med hardhet lavere enn 6½–7 vil i alminnelighet ikke være særlig anvendelige som edelstener, men unntak kan finnes på grunn av spesielle fargeegenskaper o.l. (f.eks. lapis lazuli med hardhet 5). Noen edelstener har god spaltbarhet etter visse retninger (f.eks. topas), og dette kan gjøre slipingen vanskelig. Edelstener som fasetteres, må være klare og feilfrie, dvs. uten sprekker og inneslutninger.

Farge. Edelstener som rubin og smaragd er skattet for sine sterke og rene farger. En feilfri smaragd med dyp farge vil være mer kostbar enn en fin diamant av samme størrelse. Fargen er for øvrig sjelden en karakteristisk egenskap ved et mineral; f.eks. kan korund være både rød (rubin), blå (safir), gul og nærmest fargeløs. Fargen kan også være ujevnt fordelt eller være forskjellig innen ett og samme stykke (vanlig hos turmalin). Både sollys og varmepåvirkning kan bleke fargen hos enkelte edelstener. Men varme kan også bevirke ønskede fargeforandringer: lyserøde topaser kan fremkomme ved oppheting av gule, og ametyst blir ved oppvarming gul (citrin). Også bestråling med røntgenstråler o.l. kan frembringe farger, f.eks. hos diamant, topas og kvarts. Enkelte edelstener som diamanter verdsettes etter mangel på farge, særlig gulskjær ansees som uheldig, mens en blåtone ansees verdifull.

Optiske forhold. Høy glans og fargespill er viktige egenskaper for edelstener. Disse beror igjen på optiske forhold: jo høyere lysbrytning, desto større glans og jo høyere dispersjon, desto vakrere fargespill (ild). Fasettslipte edelstener lages derfor med en slik form at mest mulig av det lys som kommer inn, blir reflektert ut igjen, noe som også gir større briljans (se briljant). Diamant har den høyeste lysbrytningsindeks av alle edelstener (2,42) og også høy dispersjon (0,044).

Densiteten kan være meget ulik for de forskjellige edelstener. Den kan lett bestemmes uten at stenene ødelegges, og er derfor et godt identifikasjonsmiddel, men har ingen innflytelse på mineralets verdi som edelsten.

Viktige edelstener

Edelstener inntar egentlig ikke noen særstilling innen mineralriket. Ethvert mineral med brukbar glans, farge, hardhet osv. kan tjene som smykkesten. Men det er karakteristisk at de beste edelstener ofte finnes på sekundære leiesteder (ørkensand, elvegrus m.m.), hvor de er anriket på grunn av sin hardhet og motstandsdyktighet mot forvitring (se seifer). En del viktige mineraler som har edle varieteter er gitt i tabell. Av andre mineraler som kan være utviklet med vakre varieteter kan nevnes: rhodonitt; lapis lazuli; turkis; malakitt; kvarts (klare varianter: bergkrystall, røykkvarts eller morion, ametyst, citrin, rosenkvarts; andre varieteter: agat, kalsedon, jaspis, heliotrop, aventurinkvarts, karneol, krysopras, prasem, plasma, falkøye, tigerøye); opal (edelopal, ildopal, hyalitt); feltspat (månesten, amazonitt, solsten eller aventurinfeltspat); hematitt (blodstein). Jade er en bergart som kan bestå av jadeitt (en pyroksen) eller nefritt (en amfibol). Av mer uvanlige edelstener kan nevnes noen: brazilianitt, taaffeitt og blå zoisitt (tanzanitt).

Halvedelstener

Stener som ikke har de «edle» egenskaper som hardhet eller gjennomsiktighet (f.eks. feltspat, turkis) er blitt kalt halvedelstener, nå brukes gjerne betegnelsen smykkestener. For slike fargede, men ugjennomsiktige stener benyttes ofte cabochon-sliping. Samme slipeform benyttes også for stener som viser kattøye-effekt eller asterisme.

Drift i Norge

I Norge har det vært gruvedrift etter smaragd ved Minnesund nær Eidsvoll. Peridot fra Sunnmøre har meget vakker grønn farge og oppnår gode priser på verdensmarkedet. Også granat fra Møre, akvamarin fra Iveland og forskjellige kvartsvarieteter har vært slipt leilighetsvis. Av smykkestener kan nevnes solsten fra Bamble og Tvedestrand, amazonitt fra Evje og Tørdal, månesten fra Vestfold, thulitt og piemontitt fra Leksvik og Lom.

Imitasjoner, kunstige edelstener

Imitasjoner av edelstener er ganske vanlige. De lages ofte av glass eller annet materiale og er gjerne vakre som nye, men tåler ikke slitasje særlig godt. Dubletter og tripletter fremkommer ved sammenliming av to eller tre deler. De kan bestå helt eller delvis av ekte materiale, men er som oftest imitasjoner. Sammenføyningen gjør at helhetsinntrykket forbedres.

Syntetiske edelstener består av samme materiale som de tilsvarende naturlige mineraler, og har følgelig samme kjemiske, fysiske og optiske egenskaper. Det er altså ikke snakk om imitasjoner, selv om de er kunstig laget. Syntetiske edelstener har vanligvis karakteristiske mikroskopiske defekter, inneslutninger osv. som forårsakes av fremstillingsmetoden, og som gjør at man i de fleste tilfeller kan skille mellom ekte og syntetisk materiale. Diamanter har vært fremstilt kommersielt siden 1955, men foreløpig bare av industrikvalitet. Rubin, safir og spinell produseres i stor målestokk (se verneuilprosessen). Også stjernesafir og -rubin kan lages kunstig. Smaragder av meget god kvalitet, faktisk langt bedre enn de fleste naturlige, fremstilles særlig ved den såkalte chathamprosess, som er en godt bevart hemmelighet. Slike kunstige smaragder er ganske kostbare, men likevel rimeligere enn naturlige smaragder i samme kvalitet. Kvarts lages syntetisk ved en hydrotermal prosess og anvendes særlig til tekniske formål. Det har også lyktes å syntetisere utmerkede edelopaler. Rutil, strontiumtitanat og kubisk zirkonia (de to siste forekommer ikke i naturen) har meget høy dispersjon og dermed et vakkert fargespill. De fremstilles kunstig og brukes i smykker som erstatning for diamant. En del andre forbindelser som ikke opptrer i naturen ,brukes også som vakre smykkestener. Dette gjelder f.eks. to stoffer med granatstruktur, yttrium-jern-granat (YIG) og yttrium-aluminium-granat (YAG).

Læren om edelstener kalles gemmologi.

Noen viktige edelstender og smykkestener

Navn Mineral Ettertraktede farger (toner)
Akvamarin Beryll Blå, blågrønn
Alexandritt Krysoberyll Grønn/rød1
Amazonitt Feltspat Grønn, grønnblå
Ametyst Kvarts Fiolett
Citrin Kvarts Gul
Diamant Diamant Fargeløs, blålig
Granat Granatgruppen Rød, grønn
Jade Jadeitt el. nefritt Grønn
Kalsedon Kvarts Båndet
Kattøye Krysoberyll Gul
Lapis lazuli Lasuritt Blå
Månesten Feltspat Transparent blå
Opal Opal Rikt fargespill
Peridot Olivin Olivengrønn
Rubin Korund Rød
Røkkvarts Kvarts Brun
Safir Korund Blå
Smaragd Beryll Grønn
Solsten Feltspat Rødt fargespill
Spinell Spinell Rød
Thulitt Zoisitt Rød, rosa
Topas Topas Rød
Turkis Turkis Blågrønn
Turmalin Turmalingruppen Rød, blågrønn
Zirkon Zirkon Rød

1Skifter farge; grønn i dagslys, rød i kunstig lys.

Viktige mineraler med edle varieteter

Mineral Edle varieteter
Diamant
Korund Safir, rubin
Beryll Smaragd, akvamarin, morganitt, helidor
Krysoberyll Alexandritt, kattøye
Turmalin Akroitt, rubellitt, verdelitt, indigolitt
Granat Almandin, pyrop, spessartin, hessonitt, demantoid, topazolitt
Zirkon Hyasint, jargon
Topas
Olivin Peridot
Spinell Ceylonitt, pleonast
Spodumen Kunzitt, hiddenitt

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Mineralogi

Rune S. Selbekk Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.