Dyskrasi var et uttrykk for sykdom generelt som ble brukt inntil midten av 1800-tallet. Dyskrasi er et upresist sykdomsbegrep, som oftest brukes om blodsykdommer, mer generelt om stoffskiftesykdommer og utviklingsforstyrrelser.

Faktaboks

Uttale
dyskrasˈi
Etymologi
av gresk dys-, ‘dårlig’, og krasis, ‘blanding’

Historikk

Opprinnelig ble dyskrasi brukt om feil sammensetning av kroppsvæskene. Begrepet skrev seg fra Hippokrates (omkring 400 fvt) og hans væskesykdomslære, humoralpatologien. Læren går ut på at menneskets kropp inneholder fire kroppsvæsker:

  • blod (sanguis)
  • slim (phlegma)
  • gul galle (chole)
  • svart galle (melaina chole)

Det er sammensetningen av disse som danner grunnlaget for sykdom og helse. Mennesket er således friskt når disse væskene står i et vel avmålt forhold til hverandre, og det er sykt når en av dem finnes i for liten eller for stor mengde, eller opptrer for seg et sted i kroppen atskilt fra de øvrige.

Med tanke på de forskjellige muligheter for feilaktig blanding utviklet blant annet Galenos (100-tallet evt) læren om dyskrasiene. Det viktigste prinsippet i medisinsk sykdomsbehandling var derfor lenge å forsøke å gjenopprette riktig væskebalanse ved avførings- og brekkmidler, hostemidler, årelating og påsetting av igler.

Omkring midten av 1800-tallet ble denne sykdomslæren forlatt til fordel for cellularpatologien, vesentlig gjennom Rudolf Virchows arbeider. Ifølge denne læren har sykdommene sitt sete i cellene. I dag er oppmerksomheten mer rettet mot molekylene, både i cellene og i vevsvæskene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg