(av dys- og gr. 'sette i bevegelse'), forstyrrede kroppsbevegelser. Dyskinesier kan forekomme ved mange nevrologiske lidelser. Tardive dyskinesier er sent inntredende (tardive) forandringer i det muskulære bevegelsesmønster (motoriske forstyrrelser) av mer eller mindre permanent art, oftest ved langvarig bruk av nevroleptika. Årsaken antas blant annet å være øket følsomhet i nervenes forbindelser (synapser) for signalsubstansen dopamin. Typisk er stereotype, rytmiske bevegelser i ansikt, tunge og kjevemuskulatur. En viss samtidig muskulær urofølelse kan forekomme (akathisi).
Lettere grader av tardive dyskinesier forekommer hos ca. 30 % av personer som får flere års behandling med nevroleptika. Alvorlige former er sjelden (2 %). Hos noen kommer symptomene når personen slutter med nevroleptika. Behandlingen består vanligvis i å slutte med nevroleptika hvis dette er realistisk, eller bytte til medikament som gir færre slike bivirkninger.