zooplankton, omfatter alle former for vannlevende dyr som driver fritt omkring i vannmassene, men som til tross for at de er aktive, ikke er i stand til selv å utføre horisontale vandringer av noen utstrekning. Mange former foretar derimot vertikale vandringer, vesentlig stimulert av endringer i lysforholdene.
På basis av dyrenes livshistorie inndeles dyreplankton i to hovedgrupper, holoplankton og meroplankton. Til holoplankton (permanent plankton) hører de organismer som er pelagiske gjennom hele sin livssyklus. Nesten alle dyrerekker er representert i holoplanktonet, og enkelte grupper, f.eks. hoppekrepsene (copepodene) er meget sterkt representert i dyreplanktonet i de fleste større havområder på Jorden. Til meroplanktonet hører de organismer som er pelagiske bare i en del av livssyklusen. De voksne dyrene er knyttet til bunnen eller annet fast substrat, mens larvene derimot er temporært planktoniske (distribusjonsfase). Meroplanktonets utbredelse er særlig knyttet til kystnære farvann, og forekomstene gjennom året er avhengige av foreldredyrenes gyteforhold. Den tid larvestadiet varer kan være svært forskjellig, for noen arter bare noen få timer, for andre flere måneder. Dette i tilknytning til at ulike former har forskjellig gytetid eller til og med at kontinuerlig gyting resulterer i at det gjennom hele året forekommer meroplanktoniske organismer, selv om antallet og artssammensetningen varierer sterkt med årstidene.
Dyreplankton spiller en enorm rolle som føde eller som et ledd i næringskjeden for de aller fleste arter av fisk og sjøpattedyr, bl.a. lever Jordens største dyr, blåhvalen, utelukkende av planktoniske krepsdyr («krill»).