Dypstruktur er en eldre betegnelse på strukturer som ifølge generativ grammatikk ligger til grunn for setninger.

Dypstrukturer ses på som abstrakte størrelser og representerer ikke betydningen til setninger, men er på mange måter et nivå der noen grammatiske regler må oppfylles. Disse er blant annet kravene verb stiller til at de må ha subjekt og objekt, eventuelt bare et subjekt, som i setningen Marie sover.

Eksempler

Dypstrukturen til setningen Kari drepte en bille og setningen Jens laget en pizza er den samme. Betydningsforskjeller kommer altså ikke frem på dette nivået av grammatikken. En korresponderende overflatestruktur blir generert på bakgrunn av spesifikasjonene i grunnstrukturen og en tilordning av grammatiske regler.

Setningen Hva kjøper Jon? har formen «Jon kjøper hva» som en del av sin dypstruktur. På dette nivået får blant annet verb sine argumenter, for eksempel et subjekt eller objekt. Dypstrukturen spesifiserer dermed at i setningen Hva kjøper Jon?, er Jon subjektet og hva er objektet. Nivået av overflatestruktur ligner på sin side mer på hvordan en setning blir uttalt eller skrevet, men også disse strukturene regnes som abstrakte størrelser, og de trenger derfor ikke være identiske med hvordan noe blir uttalt eller skrevet.

Dypstrukturer er også en del av forklaringen på at et verb ikke tar for mange argumenter. En setning som Jon Marie kjøper melk er umulig i en lesning hvor Jon og Marie er to ulike personer, fordi verbet kjøpe bare tar to argumenter, og dermed uttømmes av Jon og melk.

Aktiv- og passivsetninger

Et annet eksempel som ofte har blitt diskutert i den generative teorien, har å gjøre med forholdet mellom aktivsetninger og passivsetninger. Sammenlikn aktivsetningen Jon kjøper melk med passivsetningen Melk blir kjøpt. Dypstrukturen til disse to setningene har melk i samme posisjon, nemlig som objektet til verbet kjøpe. Forskjellen mellom dem har å gjøre med om setningen har et handlende subjekt (Jon i aktivsetningen) og hva som er det grammatiske subjektet – Jon i aktivsetningen eller melk i passivsetningen.

Overflødig begrep

Begrepet dypstruktur var en del av generativ grammatikk fra 1965 til slutten på 1980-tallet. I 1991 publiserte Noam Chomsky en artikkel der han argumenterte sterkt for at dypstruktur skulle elimineres fra grammatikkteorien. Årsaken var at de grammatiske kravene som en dypstruktur har, kan håndteres på andre måter i generativ teori. Det var derfor ikke lenger nødvendig, ifølge Chomsky, å regne med et abstrakt nivå som dypstruktur og regler som overfører denne til en overflatestruktur.

Litteratur

  • Faarlund, Jan Terje. Revolusjon i lingvistikken, 2005 (se særlig kapittel 1).
  • Hornstein, Norbert, Jairo Nunes og Kleanthes K. Grohmann. Understanding Minimalism, 2005 (se særlig kapittel 2)..
  • Åfarli, Tor A. og Kristin M. Eide. Norsk generativ syntaks, 2003 (se særlig kapittel 2)..

Kommentarer (5)

skrev Kjell Tørres Heggelund

Artikkelen er grei og lettlest, men kunne vært mer utdypende og utførlig på enkelte punkt. Bør ikke transformasjonsreglene nevnes? Definisjonen og beskrivelsen av aktiv- og passivsetninger er til dels misvisende og unøyaktig.

svarte Terje Lohndal

Takk for kommentarer. Transformasjonsregler mener jeg er dekket gjennom at "regler" er nevnt. Transformasjoner er diskutert mer utdypende i hovedartikkelen om generativ grammatikk.Kritikken av beskrivelsen av aktiv- og passivsetninger er vanskelig å forholde seg til når du ikke gir mer konkrete eksempler. Jeg mener jeg har god dekning for å si at den er korrekt slik den står, men kom gjerne med spesifikke kommentarer.

skrev Kjell Tørres Heggelund

Hei. Jeg mener at denne beskrivelsen er feil, eller i beste fall diffus eller altfor generaliserende:"Aktivsetninger sier at noe skjer mens passivsetninger sier at noe skjedde." Det er også metodisk uheldig at de to eksempelsetningene har ulikt tempus. (Kanskje nettopp det forklarer den noe tvilsomme beskrivelsen?) Nå er riktignok ikke jeg spesialist på generativ grammatikk, men det ville forundre meg mye om GG skulle skille seg fra andre lingvistiske retninger på akkurat dette punktet. (Du kunne jo eventuelt høre hva andre mener om dette, f.eks. Thorstein Fretheim eller Svein Lie.)Med hilsen Kjell T. Heggelund

svarte Terje Lohndal

Takk for klargjørende kommentar. I et forsøk på å være pedagogisk, har det sneket seg inn en feil, og du har helt rett. Jeg skal rette opp dette.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg