dyne, rygg eller haug med sand avsatt av strømmende vann eller vind. Særlig kjent er de langstrakte flyvesanddyner som finnes hovedsakelig i ørkenstrøk og kystområder med kraftig vind og lite vegetasjon. De ligger på tvers av den fremherskende vindretningen, har en slak helning på vindsiden og er brattere på lesiden. Barkaner er halvmåneformede dyner. Parabolske dyner dannes når sanden bindes delvis ved vegetasjon, og seifdyner er lange (opptil flere hundre km) med skarpe kammer. Små dyner beveger seg raskere enn store. Gjennomsnittshastigheten for en stor dyne er 7 m per år, men den kan komme opp i 700 m. Denne bevegelsen (sandflukt) kan dekke dyrket mark og bebyggelse. Hemmes ved beplantning. Dyner, som i Danmark kalles klitter, er alminnelige langs vestkysten av Jylland. I Norge finnes dyner bl.a. på Jæren og ved Røros.