dylle (melkerett)

Melka kokes tilstrekkelig lenge, i omlag to timer, slik at melkesukkeret (laktosen) begynner å karamelliseres. Melka får da en svakt brun farge og en smak av karamell, slik som når man koker inn myse til prim eller brunost/mysost.

Risgryn tilsettes melka, og retten kokes videre til det blir en tykk suppe eller grøt. Risgrynene skal ikke kokes lenger enn at de fortsatt har en litt fast konsistens. Både kanel- og vaniljestang kan tilsettes under koking.

Dylle serveres kald, gjerne med kanel og sukker, enten som hovedrett eller som dessert. Dylle kan også serveres til vafler eller lefser.

Dylle forbindes gjerne med tradisjonsmat fra Hallingdal. Kilder viser at dylle gjerne serveres som dessert etter retten småmat. Småmat er her definert som en slags tykk kjøttsuppe med fint kuttede grønnsaker og kjøttbiter, med tradisjoner fra Hallingdal. I dag er dylle gjerne erstattet med riskrem som dessert etter småmat.

Dylle har likhetstrekk med en variant av gomme, Vefsn-gomme, der både karamellisering av melkesukker og risgryn er sentralt. Likheten med gomme understøttes også av kilder som viser at dylle kan serveres sammen med vafler eller lefse.

Dylle har store likhetstrekk med risengrynsgrøt, men skiller seg ut ved at den har en brunlig farge på grunn av begynnende karamellisering av melkesukker (laktose). Denne prosessen kan imidlertid også skje ved koking av risengrynsgrøt, hvis grøten blir stående å koke lenge.

• gomme
• ambar
• norsk mat og matkultur
• brunost

• Dylle fra Ål
• Tradisjonsmat fra Buskerud

• Bang, Ellen og Laa, Lise. Hallingkost og gamle skikkar frå Ål. 1989, Bondekvinnelaget.