kan grovt sett klassifiseres i tre kategorier: barotraume, trykkfallsyke (dykkersyke, dekompresjonssyke), og drukningsulykker (se også drukning, nærdrukning). De to førstnevnte skyldes at volumet av gasser i blod og kroppshuler endres når trykket på utsiden av kroppen forandres. Den vanligste årsaken til både alvorlig barotraume og trykkfallsyke er at dykkere stiger for raskt opp til overflaten etter dykk. Slike ulykker kan imidlertid skje selv om vanlige sikkerhetsregler har vært fulgt. Drukningsulykker kan skje som følge av svikt i lufttilførselen (noe som igjen kan skyldes f.eks. utstyrssvikt og tomme gassflasker), som følge av at det utvikles barotraume eller trykkfallsyke før dykkeren har kommet opp av vannet, eller som følge av desorientering og hallusinasjoner. Desorientering og hallusinasjoner kan skyldes at nitrogen under høyt trykk (30 meters dyp eller mer) påvirker hjernefunksjonen (nitrogennarkose). Alvorlig barotraume og trykkfallsyke behandles primært med oksygentilførsel og deretter trykktankbehandling.