En dyd av nødvendighet er et uttrykk som betyr å gjøre det beste ut av en tvingende omstendighet. Det stammer fra latin, gjerne i formen facis de necessitate virtutem, som kirkefaderen Hieronymus brukte i år 394 i et brev med råd til den unge enken Furia og i Apologia adversus libros Rufini noen år senere. Frasen tilbakeføres oftest til Hieronymus.
Alt mot slutten av det første århundre evt. skrev Quintilian i sitt hovedverk Institutio oratoria (Talerens utdannelse) om hvordan poesi kunne inneholde ordkonstruksjoner og språkbilder som ikke var strengt korrekte, men som var tillatelig av hensyn til metrikk og stil: Da priser vi nødvendigheten som en dyd (laudem virtutis necessitati damus). Om det var eller ble en talemåte, er ikke sikkert, men at Hieronymus var godt kjent med Quintilian er påvist av flere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.