Å være dus er det å si du til hverandre, i motsetning til å være dis.
Ordet har blitt mest brukt i uttrykket «være dus med», som betyr å være så godt kjent at man sier «du» til hverandre (i stedet for å bruke høflig tiltale, «De», jamfør dis). Begrepet forekommer også i uttrykket «drikke dus», som betyr å skåle (for at man skal bli dus med hverandre).
Fra midten av 1900-tallet ble det så vanlig å si «du» også til fremmede at begrepene «dus» og «dis» stort sett har mistet grunnbetydningen.
I dag blir «være dus med noe» tidvis brukt overført om å mestre eller å være godt kjent med noe.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.