Durian av Berthe Hoola van Nooten (1817-1892), ca. 1863.
.
Lisens: fri

Duriantre er en slekt med om lag 20 arter trær i kattostfamilien hvorav flere gir særegne, spiselige frukter. Flere av artene benyttes lokalt på øyene i Sørøst-Asia hvor de finnes naturlig, men en art, durian (Durio zibethinus), dyrkes og brukes mange andre steder også. De særegne, melonstore fruktene er berykta på grunn av sin sterke og ubehagelige lukt, men har velsmakende fruktkjøtt.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Durio zibethinus
Beskrevet av
Johan Andreas Murray

Beskrivelse

Durian fruktkjøtt
Fruktkjøtt fra durian med segmenter og frø.
Durian fruktkjøtt
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Duriantrær er eviggrønne, tropiske trær som kan bli mellom 20 og 40 meter høye avhengig av art. Bladene er avlange og 10 til 20 centimeter lange. Blomstene sitter i klaser direkte på stammen. Blomstene er gulhvite med fem kronblader og mange pollenbærere.

Fruktene er runde eller avlange og har pigget overflate. Hos den mest utbredte arten, durian, blir fruktene opptil 25 centimeter lange og er svakt avlange. Fruktene kan veie opptil tre kilo og siden fruktene faller fra trærne når de er modne kan det være farlig å oppholde seg under duriantrær i modningssesongen.

Bruk

Durian
Å medbringe durian på T-banen i Singapore kvalifiserer for en bot på 5000 $.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Om lag ti arter gir spiselige frukter som utnyttes lokalt. Eksempler på lokale arter er rød durian (Durio dulcis) som finnes i Malaysia og Indonesia, tabelak (Durio graveolens) på Borneo og durian pulu (Durio kuejensis) som også finnes på Borneo.

Durian (Durio zibethinus) har en videre opprinnelig utbredelse og dyrkes nå mange steder eller i tropene. Frukten har pigget skall og et gult eller hvitt, bløtt, illeluktende, men velsmakende fruktkjøtt som er delt inn i seksjoner med ett til syv store frø i hver. Fruktene er rike på sukker og stivelse.

Det særegne med durian er lukta, som av mange oppfattes som svært ubehagelig, trolig på grunn av sulfider. Lukta beskrives som å ligne på kloakk, sure sokker, råtten løk eller terpentin. Smaken, derimot, er svært behagelig og flere forfattere som beskriver lukta i sterke, negative ordelag priser smaken med like sterke, positive ord.

Durian spises naturell, kokt, tørka eller gjæra. Fruktkjøttet brukes som smaksetting i mange retter. Frøene er svakt giftige som rå, men kokt eller ristes spises de som snacks.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

duriantre
Durio zibethinus
GBIF-ID
3152230

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg