durativ – grammatikk

Uttale
dˈurativ
Etymologi
av lat. 'vare'

om verb eller bøyningskategori som betegner vedvarende handling, f.eks. er verbet holde et durativt verb (motsatt gripe), og fransk mangeait, han/hun drev på og spiste, er en durativ verbalform (motsatt mangea, spiste).