dronning
Historikk
Kilder fra ulike oldtidskulturer i Europa, Midtøsten og deler av Afrika og Asia omtaler kvinnelige monarker i flere riker, blant annet Det palmyrenske riket (dronning Zenobia), Egypt (faraoene Hatshepsut og Kleopatra), Judariket (dronning Atalja) og Saba, men det er uklart om disse hadde titler som var kjønnsspesifikke på de respektive språk. I middelalderens Europa, der ordningen med arvekongedømme etter hvert ble vanlig, var ordningen mange steder innrettet på mannlig arverett (Saliske lov), og eksempler fra denne perioden viser at kvinnelige monarker vanligvis ble omtalt med mannlige titler.
Den bysantinske herskeren Irene brukte riktignok vekselvis de greske titlene basilevs (konge) og basilissa (dronning), mens Margrete 1. i perioden 1388–1397 var henholdsvis «mektig frue og rett husbonde» (Norge), «frue og husbonde» (Sverige) og «fullmektig formynder» (Danmark), og dronning Hedvig av Polen ble kronet i 1384 som Jadwiga Rex (kong Hedvig).
Europa
I tidlig nytid finnes også eksempler på regjerende dronninger i Europa: Isabella den katolske i Castilla, halvsøstrene Maria 1. og Elizabeth 1. i England, deres kusine Maria Stuart i Skottland, hennes sønnesønns datter Maria 2. (medregent hennes ektemann Vilhelm 3.) i England og Marias søster Anna i Storbritannia, og Kristina og Ulrika Eleonora den yngre i Sverige. Flere enkedronninger hadde dessuten reell regjeringsmakt som regenter for sine umyndige sønner, blant andre Ludvig 14.s mor Anna av Østerrike i Frankrike (regent i 1643–1651) og Hedvig Eleonora i Sverige for sønnen Karl 11. (1660–1672) og sønnesønnen Karl 12. (1697).
Da dronning Victoria i 1837 besteg den britiske tronen, måtte hun overlate familiens tyske besittelser (kongedømmet Hannover) til sin gamle onkel, ettersom Saliske lov fremdeles gjaldt der; til gjengjeld opplevde hun under sin lange regjeringstid å bli utropt til keiserinne av India i 1877. Nederland, Portugal og Spania hadde også regjerende dronninger på 1800-tallet – Vilhelmina ble i 1890 dronning i Nederland som tiåring, Maria 2. da Gloria var dronning (om enn umyndig) i Portugal fra 1826 til 1828 og regjerte i 1834–1853, og Isabella 2. var dronning i Spania fra 1833 til 1868 (og regjerte fra 1843).
På 1900-tallet hadde Nederland tre regjerende dronninger i rekkefølge – dronning Vilhelmina ble etterfulgt av datteren Juliana (som regjerte i 1948–1980). Juliana abdiserte til fordel for sin datter Beatrix (som regjerte i 1980–2013). I Storbritannia var Elizabeth 2. regjerende dronning i perioden 1952–2022. I Danmark etterfulgte Margrethe 2. sin far på tronen i 1972.
Etter at Danmark endret sin tronfølge til også å omfatte kvinner i 1953, har både Sverige og Norge fulgt etter: I Sverige ble ordningen endret i 1979, og dagens kronprinsesse Victoria kan dermed arve tronen etter sin far når den tid kommer, og det samme gjelder for prinsesse Ingrid Alexandra etter en grunnlovsendring i Norge i 1990.
Utenfor Europa
Gjennom store deler av 1800-tallet ble Madagaskar styrt av regjerende dronninger – Ranavalona 1. (regjerte i 1828–1861), hennes svigerdøtre Rasoherina (1863–1868) og Ranavalona 2. (1868–1883), samt sistnevntes niese Ranavalona 3. (1883–1897). Lili'oukalani var den siste monark i kongedømmet Hawaii (1891–1893), og Salote Tupou 3. var regjerende dronning av Tonga (1918–1965).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.