Stjørdals kommunevåpen
Et avtrykk av seglet til Stjordølafylket fra 1344 viser Margareta med dragen. Det er grunnen til at man har valgt en drage i det moderne kommunevåpenet til Stjørdal.
Stjørdals kommunevåpen
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Drage er et fabeldyr som finnes i myter, sagn, eventyr og folketro over store deler av verden. Karakteristisk for dragen er at den fremstilles som en kombinasjon av ulike dyreslag: kropp og hale er som en slange, fisk, krokodille eller øgle, mens hodet har trekk av et varmblodig dyr, som hest, hjort (horn), svin eller geit (skjegg). Den kan også fremstilles som halvt menneske (øvre del) eller halvt slange (nedre del, som de indiske naga'er). Andre ganger er den et vesen som helt har slangeform.

I folketroen er drager gjerne knyttet til naturen, spesielt til kilder, elver og huler, og det er en forestilling at de kan gjøre badende kvinner gravide. Drager kan også gi seg til kjenne i torden og gi fruktbarhet i form av regn (Kina), eller de kan vokte skatter i huler (Europa) eller på havets bunn (India). Den typiske drage i europeisk tradisjon holder til i en hule eller på et øde sted, har øglelignende kropp dekket med skjell, spyr ild og har ofte vinger slik at den også kan fly.

Bakgrunn

Tor på fisketur
Midgardsormen biter på kroken og blir nesten fanget av Tor.
Av .
Sankt Georg dreper dragen
Drager har hatt betydning innen kristen tradisjon. Fortellingen om sankt Georg som dreper dragen er blant de best kjente, her fremstilt av Albrecht Dürer.
Av /Rijksmuseum.

I Europa har dragen tradisjonelt vært symbol på kaos som må kontrolleres, eller ondskap og synd som må drepes. I Kina har dragene mest positive egenskaper. Her er drager en legemliggjørelse av naturkreftene. De er også symboler på makt, lykke og styrke.

Fordi dragen forener motsetninger som dyr og menneske eller kaldblodig og varmblodig dyr, er den i mange kulturer et symbol på en tilstand uten form eller orden, enten utenfor verden, eller før verden ble skapt. Ofte blir slike vesener fremstilt i slangeform, som Apofis-slangen som daglig beseires av guden Ra (Egypt), eller Vritra som forårsaker tørke ved å holde det himmelske vannet tilbake, og som drepes av guden Indra (India). Den norrøne guden Tors kamp med Midgardsormen er en beretning av samme type. I alkymien er dragen et bilde på den uformelige urmaterie.

Historier om dragedrepere

Historier om en mann eller kvinne som dreper en drage eller enorme slanger med dragelignende trekk er et vanlig motiv i urgamle eller klassiske myter, heltedikt, helgenlegender fra middelalderen og lokale sagn.

I babylonsk mytologi dreper Marduk det kvinnelige uhyret Tiamat. Tiamat kan ta form av en slange med horn, klør og vinger. I gresk mytologi dreper Herakles flere drager eller dragelignende skapninger. Sagnhelten Jason dreper dragen som vokter over det gyldne skinn.

Legender

Sigurd Fåvnesbane
Utsnitt av Hylestadportalen med fremstilling av sagnet om Sigurd Fåvnesbane. Vi ser Regin til venstre og Sigurd til høyre, i ferd med å steke dragens hjerte. Sigurd får noe av dragens blod på leppene sine, og blir dermed i stand til å forstå hva fuglene i treet over ham sier.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Den mest kjente legenden om dragedreping handler om Sankt Georg. Historien blir del av europeisk tradisjon etter at Legenda aurea gis ut på 1200-tallet. Her dreper Georg en fryktelig drage med sverd. I legendene om Margareta av Antiokia sluker en drage Margareta hel. Når Margareta gjør korsets tegn, sprekker dragen og Margareta kommer uskadd ut.

Beowulf og Sigurd Fåvnesbane

I germansk, norrøn og angelsaksisk tradisjon vokter gjerne drager over store verdier. Dragen kommer i konflikt med en lokal eller nasjonal helt som vil ta tilbake skattene. I slutten av heltediktet Beowulf bekjemper helten en drage, men blir forgiftet og dør. I Sigurdskvadene vokter dragen Fåvne en stor skatt. Sigurd Fåvnesbane dreper dragen ved å stikke sverdet sitt i hjertet til uhyret.

Bibelen og kristen kunst

Erkeengelen Mikael i kamp med dragen

Tresnitt av Albrecht Dürer, fra serien Apokalypsen, 1498

Erkeengelen Mikael i kamp med dragen
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

I Johannes' åpenbaring 12,9 omtales engelen Mikaels kamp mot dragen, «den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan». Forbindelse med slangen i Edens hage er nærliggende, og i kristen kunst fremstilles slangen ofte med menneskehode. På samme måte er inngangen til helvete ofte fremstilt som det enorme gapet til et dragelignende uhyre, og Satan kan ha dragelignende trekk (klør, vinger, skjell).

Norsk folketro

I Norge finnes det mange lokale sagn om drager som holder til i svarte hull i fjellet, blant annet i Valdres og Nærøydalen i Sogn. I 1564 så presten Absalon Pedersson Beyer et underlig dyr som lignet en drage på himmelen. I middelaldersk folketradisjon blir ofte stjerneskudd, kometer, lyn eller ildkuler tolket som flygende, ildsprutende drager. Når en drage viste seg, varslet det krig, ulykke, sykdom eller dødsfall.

Kina

Vinflakong med drage
Kinesisk vinflakong med håndtak formet som en drage, laget på 1800-tallet.

I kinesisk tradisjon er dragen et sentralt symbol både på keiseren og på naturens krefter. Den er ikke ond og ødeleggende som i vestlig tradisjon. Stundom slumrer den i Jordens indre. Når den stiger opp til himmelen, høres torden og det faller livgivende regn. Et symbol på keiseren er dragen som beveger seg i alle fire himmelretninger samtidig. Også i Tibet, Bhutan, Korea, Vietnam og Japan har dragen en tilsvarende betydning.

Moderne populærkultur

Ringenes herre

Drager er et vanlig fabeldyr i både eventyr og fantasylitteratur. Her illustrert i forsidebildet til The fellowship of the ring (Ringens brorskap, 1954) av J. R. R. Tolkien.

Ringenes herre
Av /Scanpix.

Drager opptrer ofte i bøker, filmer, TV-serier, tegneserier, rollespill og dataspill i fantasysjangeren. Hobbiten av J.R.R. Tolkien har hatt stor for betydning for oppfatningen av drager som bevingede, ildsprutende reptil-lignende skapninger. Tolkien gjendiktet mange eldre tekster, og Beowulf og Sigurd Fåvnesbane var viktige inspirasjonskilder. Drager spiller også en sentral rolle i bok- og TV-serien Game of Thrones.

Vennlige drager dukker opp i barnebøker, barnefilmer og popsanger. I sangen Puff the Magic Dragon fra 1962 er dragen et symbol på barnlig uskyld. I bok- og filmserien Dragetreneren fra 2000-tallet møter vi en vikinggutt som former et vennskap med en drage.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dahlström, Åke (2002). Draken: Fabeldjurens konung.
  • Ørmen, Torfinn (2005). Drager: Mellom myte og virkelighet. Humanist forlag, Oslo.
  • Hodne, Ørnulf (1995). Vetter og skrømt i norsk folketro. Cappelen, Oslo.
  • Bø, Olav (1987). Trollmakter og godvette: Overnaturlege vesen i norsk folketru. Det norske samlaget, Oslo.
  • Wood, Juliette (2018) Fantastic Creatures in Mythology and Folklore: From Medieval Times to the Present Day, Bloomsbury Academic

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg