i moderne byplanlegging et bi-sentrum med tilliggende boligstrøk, anlagt i eller utenfor periferien av en større by. Drabantbyen skal ha god forbindelse med moderbyens sentrum og interne kommunikasjonsnett, men skal også by på lokale arbeidsmuligheter og ha vanlige butikker for dagligvarer m.m., serviceforetak, skoler og andre fellesinstitusjoner. Se by (byenes indre struktur).
Navnetdrabantby ble først brukt i dansk (ca. 1920, sammen med datterby og planetby), i norsk fra 1960-årene, idet soveby mest ble brukt i 1950-årene.