opplevelser under søvn. I drømmen er det vanlige skille mellom sansning og forestilling opphevet; den drømmende lever i en verden av fantasier som har virkelighetspreg.
Drømmetyding, drømmeforskning
Et vesentlig spørsmål er om drømmen beror på en mer «tilfeldig» assosiasjonsvirksomhet eller om den har en dypere mening.
Fra gammel tid er drømmen blitt tillagt stor betydning som kilde for guddommelige åpenbaringer og profetiske henvisninger.
Forsøk på en psykologisk fundert drømmetydning ble først vist av Sigmund Freud; hans epokegjørende bok Die Traumdeutung utkom 1900. De fleste drømmer har ingen umiddelbart forståelig mening. Freud viste at det er mulig å finne mening i det tilsynelatende meningsløse ved å bruke den psykoanalytiske innfallsmetode (psykoanalyse). Bak det åpenbare eller manifeste drømmeinnhold avdekkes ved analysen skjulte eller latente drømmetanker, som kan være uttrykk for et ønske. Omformingen av de latente drømmetanker til det manifeste drømmeinnhold kalte Freud drømmearbeidet. Og studiet av dette drømmearbeid var etter hans mening en av de viktigste kilder til kunnskap om det ubevisste sjelsliv. I drømmen kan ting og forhold bli fremstilt ved hjelp av symboler hvis betydning den drømmende selv ikke kjenner. Analogier til drømmesymbolene kan man finne i språkbruk, i mytologi og folklore.
Freuds drømmeteorier er blitt kritisert både av kliniske psykologer med avvikende oppfatninger om drømmenes psykologiske betydning, og av mer biologisk orienterte søvnforskere. I 1950-årene ble det innledet en ny epoke i drømmeforskningen gjennom studiene til Dement, Aserinsky og Kleitman i Chicago, som studerte drømmevirksomhet i et søvnlaboratorium. Ifølge disse forskerne foregår det meste av drømmevirksomheten under såkalt REM-søvn – med et spesielt mønster av hjernebølger og med hurtige øyebevegelser (rapid eye movements) – som utgjør ca. 20 % av tiden man sover (4–5 ganger i løpet av natten). Senere forskning har vist at man også kan drømme i andre faser av søvnen. Sannsynligvis er drømmene et resultat av mer eller mindre spontan (tilfeldig) aktivering av minner, forestillingsbilder og andre mentale prosesser, som blir bearbeidet, supplert og gitt mening av en syntetisk (organiserende) funksjon.