liten væskemasse som blir holdt sammen av væskens overflatehinne. Væskens overflatespenning søker å gjøre overflatehinnen minst mulig, og tilstrekkelig små og svevende dråper vil derfor få kuleform.
Når en væske drypper ut av et rør, vil alle dråpene være meget nær like store. Dette er bestemt av væskens overflatespenning, som bare kan holde tyngden av en viss væskemasse som i en liten sekk. Blir massen større, vil den hengende dråpen snevres inn og slippe røret.
Vann kan danne større dråper enn noen annen væske på grunn av sin store overflatespenning. En dråpe destillert vann har en masse på ca. 1/20 g. Regndråper har i alminnelighet et tverrmål på 2–4 mm, ved styrtregn 5 mm, ved duskregn mindre. Tåke består av små vanndråper med et tverrmål på ca. 1/100 mm. I skyer er dråpene noe større, ca. 3/100 mm.