Dosemeter er et instrument som brukes til å måle stråledose, det vil si den ioniserende virkningen av radioaktiv stråling. Dosemetre brukes spesielt for å undersøke om risikogrensen for stråleskader overskrides.
Noen dosemetre er følsomme bare for gammastråling, andre for forskjellige slags stråling (alfa-, beta-, gamma- og nøytronstråling), men de viser da ikke hvilken stråletype som opptrer i det aktuelle tilfellet, og de kan ikke benyttes for nøyere studier av strålingen.
Dosemetre kan være beregnet på registrering av stråling over et lengre tidsrom, for eksempel uker eller måneder, og er da laget slik at det er den samlede strålingen detektoren har vært utsatt for i dette tidsrommet som blir målt.
Dosemetre av disse typene brukes for å kontrollere at den stråling man er blitt utsatt for i løpet av en periode ikke har vært for høy. Hvis det viser seg at brukeren av dosemeteret i løpet av noen uker eller måneder vil komme over den risikogrensen som er satt for et år, skal det tas forholdsregler slik at grensen ikke blir overskredet. For eksempel kan brukeren overføres til annet arbeide hvor strålingsbelastningen er mindre.
Det vanligste av denne typen dosemetre er filmdosemeter, det er en fotografisk film som de som arbeider med stråling alltid skal bære på seg. Filmen leveres til fremkalling etter noen ukers bruk. Svertingen av filmen forteller hvor stor stråledose vedkommende som har båret filmen, har vært utsatt for i dette tidsrommet.
På tilsvarende måte brukes termoluminescens-detektor som sender ut lys ved oppvarming hvis den har vært utsatt for ioniserende stråling. Lysmengden er proporsjonal med stråledosen som detektoren har vært utsatt for siden den forrige gang ble oppvarmet. Detektorene lages som små krystaller som enkelt kan plasseres på steder som er spesielt utsatt for bestråling, for eksempel kan de festes på fingertuppene til dem som arbeider med radioaktive kilder. De er også spesielt nyttige for nøytronstråling.
Hvis det arbeides under variable eller usikre forhold, hvor stråledosen plutselig blir svært høy, trengs dosemetre med muligheter for direkte avlesning.
Penndosemeteret er et slikt instrument. Det er et sylinderformet elektrometer som kan bæres i lommen som en penn. Det opplades til en bestemt spenning, og spenningen måles ved hjelp av en kvartstråd som beveger seg langs en skala. Elektrometeret utlades når luften i kammeret ioniseres, og instrumentet er kalibrert slik at stillingen av kvartstråden viser dosen det har vært utsatt for siden det ble oppladet.
For hurtigere målinger brukes istedenfor dosemeter oftest doseratemeter som til enhver tid viser doseraten (dose delt på tid). Når man kjenner doseraten, kan man lett regne ut hvor lang tid man kan oppholde seg innenfor et strålingsutsatt område uten at risikogrensen for strålebelastning blir overskredet.
Den vanlige typen doseratemeter består av et ionisasjonskammer eller en geigerteller hvor doseraten avleses som viserutslag på en skala som er kalibrert i gray/time eller sievert/time. I tillegg til viseravlesningen kan instrumentet også avgi et hørbart signal, knepp eller pip, med en takt som øker med stråledosen. Slike instrumenter er vanlige å benytte når man skal bevege seg inn i et område hvor det kan være fare for høy radioaktivitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.