donjon

Uttale
dɔʒˈɔ
Etymologi
fr.

middelaldersk forsvarstårn av stein i flere etasjer, svarer til det engelske keep og det tyske Bergfried. Den tidlige typen var firkantet og ble blant annet benyttet av normannerne. I løpet av 1100-tallets senere del ble donjonen mer differensiert i sin funksjon og fikk en mangekantet og siden rund form. Rundt donjonen ble de ytre forsvarsverker lagt, og tårnet ble på denne måten det sentrale og dominerende forsvarsverk innen middelalderborgen. Senere ble navnet benyttet om høye, bombefaste kasematter innenfor hovedvollen på en festning; i donjonen ble oppstilt kanoner. I Norden var kjernen eller vernen en alminnelig betegnelse for en borgs donjon eller hovedtårn.