dobsonenhet

Dobsonenhet er en enhet som opprinnelig ble brukt for å angi konsentrasjonen av ozon i et nærmere spesifisert område av atmosfæren, men som også blir brukt for måling av andre atmosfæriske gasser som svoveldioksid og metan. Symbolet for dobsonenhet er DU.

Enheten er oppkalt etter den britiske fysikeren Gordon Miller Bourne Dobson, som hadde utviklet et instrument til å måle ozonkonsentrasjonen fra Jordens overflate.

Én dobsonenhet er definert som det antall molekyler som er nødvendig for for å etablere et 0,01 millimeter tykt lag med ren ozon ved en temperatur på 0 grader celsius og et trykk på 1 atmosfære (lufttrykk ved havoverflaten). Dette svarer til cirka 2,7·10²⁰ ozonmolekyler per kvadratmeter.

Normale verdier i atmosfæren er 220–550 DU, avhengig av årstid. Gjennomsnittsverdien er om lag 300 DU, noe som tilsvarer et 3 millimeter tykt lag med ozonmolekyler, hvis de ble konsentrert langs jordoverflaten.

Områder med en ozonkonsentrasjon mindre enn 220 DU betegnes som ozonhull. Det er i særlig grad Antarktis som er utsatt for dette fenomenet. Den laveste registrerte konsentrasjonen av ozon ble i 1993 målt til 85 DU av en russisk satellitt.

Dubsonenhet er ikke en SI-enhet. SI-systemet mangler en enhet for ozonkonsentrasjonen av atmosfæriske gasser i atmosfæren, men det er satt frem forslag om å bruke SI-enhetene mol per kvadratmeter. En mol·m^-2 er omtrent ekvivalent med 2 240 DU.