divisjon – matematikk

Uttale
divisjˈon
Etymologi
av lat.

En av de fire regningsarter i aritmetikken, den omvendte operasjon av multiplikasjon.

Ved divisjon finner man det tall, kvotienten eller brøken, som angir hvor mange ganger et gitt tall, divisor eller nevneren, er inneholdt i et annet gitt tall, dividenden eller telleren. Å utføre en divisjon kalles å dividere. Hvis tallet a divideres med tallet b, betegnes resultatet med a/b eller eller med a : b. Innen de hele tall er divisjon bare mulig hvis a = b · c, hvor også c er et helt tall. Divisjonen sies da å gå opp, b sies å være en divisor eller faktor i a, mens a sies å være delelig med b.

Betegnelsen divisjon benyttes også for den noe forskjellige oppgaven å finne et helt tall q slik at a = q · b + r, hvor r er et helt tall mellom 0 og b – 1. Man betegner da r som resten og q som den ufullstendige kvotient, og man har hvorer en ekte brøk.