distriktspolitikk, regionalpolitikk; tiltak som settes i verk, både offentlig og privat, for å fremme den økonomiske utvikling og bedre levevilkårene i utkantdistriktene. Distriktsutbygging har vært et sentralt politisk spørsmål i etterkrigstiden helt siden gjenreisingen. Rasjonalisering og tilbakegang i primærnæringene medførte at folketallet gikk tilbake i utkantene. Denne tendensen ble søkt styrt ved distriktsutbyggingen. Den har derfor lagt beslag på store deler av de økonomiske ressurser og den økonomiske planlegging. I tillegg er det blitt gjennomført en rekke spesielle tiltak for å fremme næringsutviklingen. Gjennom distriktsskatteloven fra 1969 og etableringsloven av 1976 ble det stimulert til spredt næringsvirksomhet. Selskapet for industrivekstanlegg (SIVA) ble opprettet 1968 og har bygd industribygg der bedrifter kan leie lokaler. Det første statlige fondet var Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge, vedtatt av Stortinget 1952. I 1956 ble Arbeidsløysetrygdens utbyggingsfond, som skulle virke i Sør-Norge, opprettet. 1961 ble de ulike fondene samlet i Distriktenes Utbyggingsfond. Fra 2004 er oppgavene underlagt Innovasjon Norge.
distriktsutbygging
- Uttale
- distrˈiktsutbygging