en som tar avstand fra deler av den offisielle religion (se dissenter) eller politikk.
En særlig historisk betydning har navnet dissident fått i Polen, der det ble brukt i reformasjonstiden om de ulike kristne trossamfunn sett i forhold til kristendommen som en enhet, senere bare om kirkesamfunn som stod utenfor den romersk-katolske kirkens universalitet. Stridighetene mellom den romersk-katolske kirken og dissidentene bidrog til oppløsningen av det polske rike.
Fra 1960-årene til slutten av 1980-årene ble begrepet dissident brukt om personer som i Øst-Europas sosialistiske land stod i åpen opposisjon til sine regjeringers politikk.