Diskret matematikk er matematikk som fortrinnsvis omhandler mengden av de hele tall eller de rasjonale tall, eller endelige mengder. Dette i motsetning til kontinuerlig matematikk, for eksempel den klassiske matematiske analysen, som gjør bruk av de reelle tall.
Diskret matematikk er strengt tatt ikke en egen disiplin, men en samlebetegnelse for den delen av matematikken som omhandler endelige prosesser, det vil si prosesser som ikke gjør bruk av grenseoverganger (se grense).
Betegnelsen omfatter anvendelser som hører til under mange matematiske områder, spesielt tallteori, algebra, kombinatorikk, grafteori og mengdelære.
Moderne datamaskiner, algoritme- og kompleksitetsteori bygger i stor grad på prinsipper fra diskret matematikk og matematisk logikk, noe som har gjort disse matematiske feltene svært aktuelle. Kodeteori og kryptografi er andre disipliner med utgangspunkt i diskret matematikk som har viktige moderne anvendelser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.