Diskett (tegning)

3,5 tommers diskett. Magnetplaten ligger inne i en plastlomme for beskyttelse. Legg merke til dekslet (under pilen på venstre bilde). Det skyves til side når disken roterer slik at lese-skrivehodet får kontakt med selve disken.

Av /Store norske leksikon ※.

Diskett, tynn, fleksibel plastplate belagt med et magnetiserbart materiale, brukt til lagring av data.

Faktaboks

Uttale
diskˈett
Også kjent som

floppydisk

Liksom på andre roterende datamedia lagres data på en diskett i form av magnetiske flekker langs konsentriske spor, som også er delt inn i sektorer. Når en datafil skal lagres, lagres samtidig en adresse, det vil si informasjon om hvor på disketten filen legges, i form av spor- og sektornummer. Adressen gjør at systemet raskt kan styre skrive- eller lesehodet til riktig sted på disketten.

Historikk

De første diskettene ble lansert av IBM i 1971, og hadde et format på 8" (8 tommer, eller ca. 20,3 cm i diameter). I begynnelsen av 1980-årene, med de første PCene, slo 5,25"-formatet gjennom, først med kapasitet 360 KB, senere 1,2 MB. Midt i 1980-årene kom 3,5"-diskettene, som med stivt omslag og deksel var vesentlig mer robuste enn forgjengerne. Den første 3,5"-generasjonen hadde kapasitet 720 KB, men denne ble raskt avløst av en ny som rommet 1,44 MB.

På 2000-tallet ble diskettene gradvis erstattet av CD-ROM-plater. I dag skjer programvare- og dokumentutveksling i hovedsak via Internett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg