i eldre tid alminnelig brukt i betydningen lærling, elev. I våre dager brukes ordet mest i religiøs sammenheng om en religionsstifters tilhengere, særlig i forbindelse med Jesu disipler, se disiplene. Det er det greske ordet mathetes som i vår bibel er oversatt med ordet disippel.
disippel
- Uttale
- disˈippel
- Etymologi
- av lat. 'lærling'