Alfred Dupont Chandler på Johns Hopkins University, 1968

Begrepet direktørkapitalisme er i særlig grad utviklet av den amerikanske professoren Alfred D. Chandler jr. (1918–2007). Det var sentralt i hans to meget innflytelsesrike bøker, The Visible hand: The Managerial Revolution in American Business (1977) og Scale and Scope: The Dynamics of Industrial Capitalism (1990). Han bygger på utviklingstrekk han mente å kunne observere i amerikansk forretningsliv, og siden også i tysk forretningsliv.

Alfred Dupont Chandler på Johns Hopkins University, 1968
Av / JHU Sheridan Libraries/Gado/Getty Images.

Direktørkapitalisme er et begrep som beskriver en utvikling der direktører overtar styringen over forretningsforetak, mens eierne får en mer tilbaketrukket rolle.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk managerial capitalism

Begrepet er i særlig grad utviklet av den amerikanske professoren Alfred D. Chandler jr. (1918–2007). Det var sentralt i hans to meget innflytelsesrike bøker, The Visible hand: The Managerial Revolution in American Business (1977) og Scale and Scope: The Dynamics of Industrial Capitalism (1990). Han bygger på utviklingstrekk han mente å kunne observere i amerikansk forretningsliv, og siden også i tysk forretningsliv.

Chandler beskrev hvordan mange moderne forretningsforetagender verken ble styrt av bankene eller eierne. Eierskapet ble spredt. Aksjeeierne hadde ikke den innflytelse, kunnskap, erfaring eller engasjement som skulle til for å ta ledelsen. I stedet var det lønnede direktører som la opp den langsiktige strategien og styrte de løpende forretninger så vel på toppnivå som på mellomnivå og lavere nivå. Omkring første verdenskrig var denne type institusjoner ifølge Chandler blitt dominerende i flere sektorer av amerikansk forretningsliv, og utviklingen fortsatte i samme retning.

«En slik virksomhet som er kontrollert av direktørene, og et system dominert av slike virksomheter, kalles direktørkapitalisme» ifølge Chandler (The Visible Hand, side 10).

Den synlige hånd

Det er de stadig større, mangefasetterte virksomhetene han snakker om. Han mente utviklingen gikk i retning av stadig flere slike omfattende konglomerater der administrativ samordning er mer effektiv enn koordinering gjennom markedsmekanismen. De store byråkratier som slike virksomheter krever, overtok altså stadig mer av markedets funksjoner. Adam Smiths usynlige hånd (markedet) ville bli avløst av den synlige hånd (The Visible Hand). Ledelsen av slike virksomheter krevde en høy grad av profesjonalitet hos direktørene. Dette førte til at ledelsen ble adskilt fra eierne.

Chandlers (og andres) arbeider fikk stor innflytelse, men kom etter hvert under kritikk. Kritikken gikk blant annet ut på at direktørkapitalismen bare gjaldt for store konglomerater, og at han tok feil når han hevdet at disse var i ferd med å dominere strukturen i næringslivet. Dessuten var familiekapitalismen mer robust selv i de store bedriftene.

Utviklingen fra 1980-årene skulle også ta en annen retning enn Chandler hadde forutsett. Det skyldtes ikke minst den revolusjonerende utvikling av informasjonsteknologien som lå til grunn for den spektakulære industrielle revolusjon, spesielt i Silicon Valley, der det blomstret opp en mengde innovative småbedrifter.

Det skulle også vise seg at finanskapitalismen ikke på noen måte var død. Den skulle få en ny blomstring. Det ble en tendens til at konglomeratene ble splittet opp i mer spesialiserte virksomheter, noe som medførte at de strategiske beslutningene ble flyttet ut av bedriftssfæren der direktørene hadde regjert, og over til aksjeeierne i en revitalisert finanssfære.

Norsk direktørkapitalisme

Også i Norge kunne vi snakke om en direktørkapitalisme. Vel var Norge dominert av småbedrifter der ledelsen ofte lå i hendene på eierne i nær kontakt med bankene. Men i de tross alt noe større bedriftene ser vi at det ofte ble slik at direktørene ble de reelle lederne. I Norge skyldtes dette ikke minst Arbeiderpartiets politikk. I den reguleringspolitikken de førte ble aksjebørsen så godt som død, og aksjeeierne skjøvet i bakgrunnen.

Direktørene oppdaget derimot, som Jens Arup Seip har skrevet, til sin forbløffelse at de var kommet til paradis. De var profesjonelle eksperter på industriledelse, og det var nettopp hva sosialdemokratene trengte. Men også her ser vi hvordan børsen etter hvert våknet til liv, de store bedriftene (konglomeratene) ble splittet opp, og de strategiske beslutninger flyttet fra bedriftssfæren til finanssfæren.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • «Management : General» i International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences volume 13. Elsevier 2001. sidene 9170–9178.
  • Sejersted, Francis (2002): «Opplever vi en ny industriell revolusjon?» I d.s. Demokratisk kapitalisme. Pax.
  • Sejersted, Francis (2003): «Direktørkapitalismens kranke skjebne» i d.s. Norsk idyll? Pax.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg