Direkte aksjon er et fellesnavn for alle ikke-parlamentariske kampformer fra arbeiderbevegelsens side, som sivil ulydighet. Direkte aksjon består for eksempel i streik, sabotasje, massedemonstrasjoner og så videre.

Faktaboks

Uttale
dirˈekte aksjon

Slagordet har sitt opphav i den franske revolusjonære syndikalismen omkring 1900. For å styrke arbeidernes selvtillit, heve deres levestandard og øke deres makt i samfunnet, var det etter syndikalistenes oppfatning en hensiktsløs omvei å bruke parlamentariske midler.

Arbeiderne skulle selv, ved direkte aksjon, kjempe for sin sak, uten støtte av parlamentarikere, som i Frankrike regelmessig hadde sin rot utenfor arbeiderklassen.

For syndikalistene sto generalstreiken som det avgjørende kampmiddel. Også andre retninger innenfor arbeiderbevegelsen bruker direkte aksjon, men bare syndikalistene ser den som det eneste brukbare middel.

Direkte aksjon kan anvendes ikke bare for økonomiske formål, men også politiske. Særlig i form av generalstreik ble den i tiden før første verdenskrig meget diskutert innen arbeiderbevegelsen som middel til å hindre krig.

I Norge var det i første rekke Fagopposisjonen av 1911 som agiterte for denne kampformen, og Direkte aktion var navn på et blad som utkom i 1912–1918 i Oslo, som organ for retningen. Fra 1918 til 1930 hevdet også Arbeiderpartiet at direkte aksjon var det avgjørende middel i kampen for sosialismen, likevel uten å gi avkall på vanlige politiske midler.

Direkte aksjon behøver ikke å være lovstridig, men det er karakteristisk for alle som har propagandert for slagordet, at de har villet gjennomføre aksjoner uten hensyn til om de derved brøt «borgerlige» lover.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg