digitale rettighetssystemer – IT

Også kjent som
DRM

Innhold

eng. digital rights management, systemer med programvare og filformater for å verne opphavsretten til digitalt formatert innhold distribuert over Internett, som filmer, musikk og bøker. Programvaren på tjenersiden er gjerne kombinert med systemer for utbetaling av royalty. DRM har fått særlig oppmerksomhet i forhold til musikk i forbindelse med ulovlig distribusjonen av beskyttet materiale gjennom fildelingssystemer på Internett. Men DRM er også et vilkår for kommersiell satsing på elektroniske bøker og Internett-basert formidling av digital video.

Bruk av DRM innebærer at innhold distribueres med kopibeskyttelse, det vil si med begrensninger for hvordan filen kan kopieres. Når filen behandles i strid med reglene i DRM-systemet, for eksempel ved kopiering til en annen maskin enn den filen første ble lastet ned på, skal DRM-programvaren sørge for at filen ikke kan spilles eller vises.

Reglene i tidlige DRM-systemer vakte mye motstand blant publikum. De gjorde det umulig å kopiere filer til personlig bruk, eller låne ut et ens eget eksemplar til andre, og var følgelig mer restriktive enn lovens bestemmelser om omgang med opphavsrettsbeskyttet materiale. Krypteringseksperter peker dessuten på at teknologien neppe kan løse problemet med ulovlig massekopiering av opphavsrettsbeskyttet innhold («piratkopiering»), ettersom det ikke finnes gangbare krypteringssystemer som ikke lar seg knekke. USAs nasjonalforsamling vedtok i 1998 den omstridte loven Digital Millennium Copyright Act som kriminaliserer ethvert forsøk på å knekke kopibeskyttelse.

I april 2003 lanserte Apple den første framgangsrike nettbutikken for digitalt formatert musikk, iTunes, med et rettighetsstyringssystem som tillater kopiering til privat bruk. Apples system begrenser imidlertid avspillingen av filer til selskapets egne spillere. Dette utløste 2006 en reaksjon fra forbrukermyndighetene i Norge, Sverige og Danmark, med krav om at Apple måtte tillate at filer kjøpt gjennom iTunes kan spilles på andre musikkspillere enn selskapets egen iPod. Apple og forbrukermyndighetene i disse landene er fortsatt (august 2006) i dialog med tanke på å finne en løsning. Saken har vakt oppsikt verden over, og følges nøye av hele musikk- og filmbransjen.

Videre lesning