spredning av bølger og spredning av stoff. Spredning og uregelmessig refleksjon av lydbølger gir diffus lyd, f.eks. i en konsertsal. Spredning av uregelmessig reflekterte lysbølger gir diffust lys, f.eks. vanlig dagslys.
Diffusjon av stoff
Molekylene av ett stoff trenger inn i og sprer seg i et annet stoff. Dette kommer av at alle molekyler er i ustanselig bevegelse (se brownske bevegelser).
Gass–gass
Molekylene i en gass kan raskt spre seg i en annen gass, noe som merkes ved spredning av duft i et rom. (Spredningen kan også skyldes strømninger.) Diffusjonen vil fortsette til begge gasser er jevnt fordelt i rommet.
Gass–væske, gass–fast stoff
Ved diffusjon kan gassmolekyler også spre seg i en væske; utkokt vann vil snart bli luftholdig igjen selv om vannet står i ro. Gassdiffusjon i faste stoffer går derimot langsomt.
Væske–væske
Molekyler i en væske kan diffundere over i en annen væske. Hvis det f.eks. over vann i et glasskar ligger en lettere, farget væske, trenger fargen ned i vannet, men det kan ta måneder før blandingen er ensartet.
Væske–fast stoff
Væske kan også diffundere gjennom fast stoff; en U-bøyd blystav som henger ned i kvikksølv over kanten av et glass, virker som en hevert for kvikksølvet, slik at kvikksølvet diffunderer gjennom blyet.
Fast stoff–fast stoff
To faste stoffer kan diffundere over i hverandre, men slike prosesser går uhyre langsomt fordi bevegeligheten av atomene i faste stoffer er vesentlig mindre enn i væske og gass. Diffusjon i et krystallinsk stoff foregår som regel via feil i bygningen av krystallene, ubesatte plasser i krystallgitteret. En form for faststoff-diffusjon oppstår når de inntrengende atomene er så små at de får plass mellom de andre atomene.
Fast stoff–væske
Når et fast stoff løser seg i en væske, vil det løste stoffets molekyler spre seg i væsken ved diffusjon. Dette skjer f.eks. når sukker eller salt løser seg i vann som ikke er i bevegelse. Prosessen går forholdsvis langsomt, men oppløsning og utjevning kan påskyndes ved oppvarming og røring.
Andre diffusjonstyper
Diffusjon kan også foregå gjennom porøse vegger. Da avhenger diffusjonshastigheten bl.a. av molekylenes masse, og dette kan utnyttes når man vil skille gassformige isotoper fra hverandre, dvs. molekyler som er kjemisk like, men har forskjellig molekylmasse. Ved halvgjennomtrengelige hinner kan det hende at en bestemt sort molekyler diffunderer gjennom hinnen mens en annen sort molekyler blir holdt tilbake. I en sukkerløsning vil vannmolekylene slippe gjennom hinnen, mens sukkermolekylene ikke slipper gjennom (osmose).
Tvungen diffusjon
Når ytre krefter virker på molekylene, slik at det i tillegg til den uregelmessige molekylbevegelsen blir en bevegelse av bestemte molekyler i kraftens retning, snakker man om tvungen diffusjon. Det kan være tyngdekraften som virker, eller krefter med samme virkning som i en sentrifuge. Ved elektrolyse diffunderer ionene gjennom væsken på grunn av det elektriske feltet mellom elektrodene.
Den uregelmessige molekylbevegelsen i et stoff øker med temperaturen, og diffusjon går som regel fortere ved høyere temperatur enn ved lavere. Med ujevn temperaturfordeling er det derfor mulig å skille fra hverandre gasser eller væsker med forskjellig molekylmasse, og dermed isotoper, men effekten er svak. Fenomenet kalles termodiffusjon. Termodiffusjonen kan utnyttes teknisk med vertikale rør som er avkjølt utvendig og har en hetetråd langs røraksen.