Målet i Sør-Trøndelag utgjør en viktig del av trøndermålene. Målet har de to viktigste kjennemerker på østnorsk, jamvekt og tykk l, men det er visse forskjeller fra østlandsk i gjennomføringen av dem.
- Hovedartikler: Dialekter i Norge og trøndersk
dialekter i Sør-Trøndelag
Lydverk (fonologi)
Tjukk l
I den sørvestlige delen av Sør-Trøndelag er det tykk l bare av gammel l (sol), ikke av gammel rð (bor).
Palaterisering
Det er j-farget uttale av konsonantene ll (balj), nn (manj), dd (redj) og tt (letj). I det meste av fylket (unntak Røros og Fosen) har trykklett -n samme uttale (gutanj).
Diftongforenkling
En stor del av Sør-Trøndelag forenkler de gamle diftongene ei og øy og har former som rese, sten, løse, røk: Røros-bygdene, Tydalen–Selbu, Gauldalen, Skaun (÷Børsa), Hølonda, Meldal, Rennebu og Oppdal. I noe av dette området har au holdt seg. Forenklingen var gjennomført omkring 1700.
Vokaler
Selbu har (hatt) nasalerte vokaler, for eksempel i bygdã, gã, gå, pronomenet hõ. Meldal har en spesiell tilbaketrukket i (meldals-i).
Formverk (morfologi)
Apokope
Trønderske mål har apokope av endestavelsen i overvektsord: kast, 'kaste', gryt, 'gryte', trudd, 'trudde' (men derimot i Sør-Trøndelag endevokal i hankjønnsord som okse). Ordet som har mistet endevokalen, har mange steder en spesiell musikalsk aksent: cirkumfleks. I infinitiv og svake hunkjønnsord har endevokalen holdt seg i dalførene opp mot Røros.
Dativ
Inntrøndersk har dativ: ji guta mat, låg ni ælven, inni fjøsa, i husom.
Substantiv
Både sterke og svake hunkjønnsord har a-endelser: bygda, visa. I flertall av svake hunkjønnsord er endelsen -å eller -o: fler grytå.
Pronomen
Første persons pronomen flertall er i sørvest åss, i sørøst me/vi (Røros vi), og ved Trondheim og i uttrøndersk vi (vi sei åss, me).
Inntrøndersk og uttrøndersk
Man skiller mellom inntrøndersk (= østtrøndersk) og uttrøndersk (= fosenmål). Skillet bygger på forskjell i jamning. Inntrøndersk har former som våttå, 'vite', vukku, 'veke', de tilsvarende former i uttrøndersk er vætta, vækka.
Trondheim ligger innenfor det inntrønderske området, men målet i byen er nærmest av uttrøndersk type. I noen grad kan samsvaret være tilfeldig og komme av at bymålet har jevnet ut avstikkende trekk. Men bymålet har også godt samsvar med bygdemålene omkring byen, således tykk l, j-farget l og n, diftonger, kortform i presens av sterke verb (kjæmm, kommer). Gammelt trondheimsmål hadde au i fortidsformer som kraup, yngre mål har øy: krøyp. I høyere sosiale lag trer skriftspråkspåvirkningen sterkt frem, men det trønderske underlaget er merkbart (fintrøndersk). Trondheimsmålet virker sterkt inn på dialektene i Sør-Trøndelag, mest nær byen.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.