Den nye bølgen er en betegnelse på den oppblomstringen av «ung» fransk film som varte fra 1959 og et stykke utover i 1960-årene, en periode da et stort antall unge franske filmskapere regidebuterte.
Faktaboks
- Også kjent som
- fr. la nouvelle vague
Regissører som François Truffaut, Jean-Luc Godard, Claude Chabrol, Eric Rohmer, Jacques Rivette, Alan Resnais, Agnès Varda og Louis Malle fikk internasjonal oppmerksomhet med et spontant og direkte filmspråk og frisk samtidstematikk. Retningen hadde ingen felles plattform, men innebar en protest mot en stivnet og litterært orientert filmtradisjon og et behov for å skildre samtidens (unge) mennesker.
Den nye bølgen var influert av filmkritikeren André Bazin og hans teorier om realismen, og var ellers påvirket av en rekke filmhistoriske forbilder. Viktige holdepunkter for disse filmskaperne var tidsskriftet Cahiers du cinéma, hvor flere av regissørene var bidragsytere, og cinemateket i Paris, hvor de lærte sin filmhistorie. Bølgen øvde i sin tur påvirkning på filmskapere i mange land, og ordet «bølge» har siden vært brukt for å betegne et generasjonsskifte eller en nyorientering innen en nasjons film.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.